Konsentrasjon (psykologi)
- Se også konsentrasjon (kjemi)
Konsentrasjon av latin cocentrare i betydningen samling, fortetting. Konsentrasjon er å samle tankene rundt en endelig mengde av tanker og/eller sanseinntrykk, slik at andre tanke/sanse inntrykk blir undertrykket.
En del personer diagnostisert med Aspergers Syndrom har imidlertid også forhøyet konsentrasjonsevne i forhold til normalbefolkningen, og kan ha meget velutviklede evner på spesielle områder. Populærkulturelle eksempler på dette er Lisbeth Salander i Millennium-trilogien til i Stieg Larsson og Raymond Babitt i filmen Rain Man.
Nyere forskning har studert aktiviteten i hjernens både når vi er konsentrert og når vi ikke er fokusert på oppgaver. Når man slutter å gjøre en bestemt oppgave, og egentlig ikke gjør noe spesielt (dvs. ikke konsentrerer seg), øker hjerneaktiviteten i andre områder i hjernen. For eksempel er områder i hjernen som bearbeider tanker og følelser mer aktive når vi ikke konsentrerer oss.[1].
Å slippe tankene fri medfører at vi er bedre i stand til å konsentrere oss etterpå.[2]. Det er alltid aktivitet i hjernen, enten vi slapper av eller konsentrerer oss. Når vi slapper av aktiverer vi hvilenettverket (Default mode network). En studie i Frontiers in Human Neuroscience viser meditasjonteknikker basert på ledighet stimulerer hvilenettverket bedre enn konsentrasjonsteknikker.[3].
Hva konsentrasjonen blir påvirket av varierer fra person til person, basert på hva en enkelt person opplever som negativt/positivt. For eksempel kan en person få veldig dårlig konsentrasjon hvis noen oppfører seg veldig plagsomt/skremmende hvis en har en formening om at dette er negativt, mens andre kan fint klare å konsentrere seg uansett hvordan de rundt oppfører seg.
Enkelte kan konsentrere seg rundt mye støy når man er vant til det, og ikke lenger ser på dette som noe negativt, mens andre klarer ikke å konsentrere seg rundt veldig små irriterende lyder.
Det er altså ikke noe fasit svar på hva som påvirker konsentrasjonen og ikke, men en kan være enig om at god/ikke god konsentrasjonevnen kun kan defineres som god/dårlig basert på de tilfeller en er utsatt for indre/ytre inntrykk som en opplever som negativt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ PDAS: A default mode of brain function (Marcus E. Raichle et. al.'
- ^ Explore:The Journal of Science and Healing On Mind Wandering, Attention, Brain Networks, and Meditation (Sood & Jones)'[død lenke]
- ^ Frontiers in human neuroscience Nondirective meditation activates default mode network and areas associated with memory retrieval and emotional processing. (Xu et. al.)' Arkivert 20. mai 2014 hos Wayback Machine.
