Konkan Railway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Konkan Railway
Info
TypeRegional rail
StatusOperational
UtgangsstasjonRoha, Maharashtra
Drift
Teknisk

Rute Kart over Konkan Jernbane
17-Konkan Railways
En express-toget passerer gjennom Konkan

Konkan Railway er et datterselskap av Indian Railways. Det er en av de 17 soner av den indiske jernbanen. Den drives av Konkan Raiway

Corporation med hovedkontor i CBD Belapur i Navi Mumbai, Maharashtra. Det første passasjertog kjørte på Konkan 20. mars 1993 mellom Udupi og Mangalore.[1] i løpet av sine første år av driften i den fjellrike Konkan regionen. Da  en flom av ulykker har rammet Konkan jernbanen, er det undersøkt nye teknologier. Anti-kollisjonsenheter, flyforbindelser og RORO er noen av nyvinningene fra Konkan Jernbanenø.[2] Det var den manglende forbindelse mellom Mumbai, Maharashtra og Mangalore, Karnataka og videre til sørvestkystbyer i India. Den 74 km lange linje forbinder Maharashtra i India, Goa og Karnataka. Det første toget på sporet gikk 26. januar 1998, Republic Day of India.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Et tog går over en lang bro mellom to åskammer.
Et tog kjører inn i Chiplun tunnel

Konkan Railway startet sin virksomhet mellom to viktige byer som ikke var direkte forbunder med det indiske jernbanenettet. Folk kunne reise med tog gjennom innlandet av India via Bengaluru-Belagavi-Pune. I midten av det tjuende århundre måtte folk å reise til Mumbai fra Mangaluru og tilstøtende områder, reise  om Kadur eller Birur med buss og deretter ta toget til Mumbai (den gang Bombay). På 1970-tallet ble Riksvei 17 (Nå NH-66) bygget for å knytte disse byene til veien. Idéen til jernbanen kom fra et parlamentsmedlem fra Ratnagiri, Nath Pai og nasjonale ledere som Madhu Dandavate og George Fernandes som alle stammet fra Konkan. De spilte en viktig rolle i opprettelsen av Konkan Railway. I 1966 ble en linje bygget mellom Diva i Mumbai og Panvel i distriktet Raigad. I 1966 ble denne forlenget opp til Roha, hovedsakelig for å tjene næringene i området. På samme tid fungerte Mangalore-Thokur linjen. Men det manglet fortsatt lenke fra Roha til Mangaluru. I oktober 1984 bestemte Ministry of Railways seg for en endelig plassering etter en teknisk og trafikkal undersøkelse for vest kyst-delen fra Surathkal til Margao - en total distanse på 525 km. I mars 1985 besluttet jernbanen å utvide rekkevidden av sin undersøkelse til å omfatte en utelatt del på vestkysten, en linje fra Margao tIl Roha. Den sørlige linjen fikk med dette den endelige plasseringen i undersøkelsen. De leverte rapport for denne ruten til Jernbanedepartementet i 1988 og ga den navnet Konkan Railway

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Den1 319 meter lange[4] Konkan Railway bridge over Zuari river i Goa.
Et tog kjører inn i Chiplun tunnel

Før Konkan Railway startet sin virksomhet var det to viktige byer som ikke var direkte forbunder med det indiske jernbanenettet. Folk kunne reise med tog gjennom innlandet av India via Bengaluru-Belagavi-Pune. I midten av det tjuende århundre måtte folk for å reise til Mumbai fra Mangaluru og tilstøtende områder reise om Kadur eller Birur med buss og deretter ta toget til Mumbai (den gang Bombay ). På 1970-tallet ble Riksvei 17 (Nå NH-66) bygget for å knytte disse byene til veien. .

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2012. Besøkt 2. desember 2012. 
  2. ^ S. Vydhianathan. «Convergence on the Konkan Railway». Online edition of The Hindu, dated 2003-14-11. Arkivert fra originalen 27. juni 2006. Besøkt 22. desember 2008. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. august 2017. Besøkt 24. desember 2016. 
  4. ^ «Railway Bridges Across Zuari and Mandovi Rivers, Goa» (PDF). Official webpage of AFCONS. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2009. Besøkt 4. desember 2008.