Kong Bele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°12′13″N 6°32′02″Ø

Kong Bele
«Belestatuen på Balholm», postkort fra 1930, viser statuen av sagnkongen Bele som keiser Vilhelm II fikk reist i 1913 på den ene av Balahaugene, gravhauger fra vikingtida ved Balestrand sentrum.[1]
Tyske turister ved Kong Bele-monumentet i 1925. Balehaugene er kommunens tusenårsted.
«Balestrand med Kong Beles gravhøi i Sogn», litografi etter Thomas Fearnley fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt 1848.[2]

Kong Bele var en mytisk småkonge i Sygnafylket (som besto av Sogn) på Vestlandet i tidsrommet 800-900 e.Kr. I henhold til islandsk manuskript fra 1300-tallet skal Bele ha bodd på Balestrand. Hans betydning ligger i at han via sin datter knyttes til Fridtjov den frøkne. Av den grunn fikk norgesvennen keiser Vilhelm II av Tyskland i 1913 reist en minnestøtte av kong Bele på Balestrand, og dessuten en kjempestatue av Fridtjof på Vangsnes.

Kong Bele var far til barna Helge, Halvdan og Ingebjørg og det stedet som han styrte het Syrstrand.[3] Fridtjof den frøkne fra Vangsnes[4] fridde til Ingebjørg, men brødrene hennes, Helge og Halvdan, lurte ham bort fra giftemålet. Ingebjørg ble isteden gift med kong Ring på Ringerike.

Navnet på gården var Baldershagen som er navngitt etter guden Balder. Rett over fjorden lå en annen gård som het Framnes hvor hersen Torstein Vikingson bodde. Torstein var far til Fridtjof. Ifølge sagaen døde Bele og Torstein på samme tid. Torstein ba Fridtjof om å bli gravlagt beint mot Bele. På Botolvsneset i Feios er det en gammel gravrøys som muligens kan være hva sagaen viser til. Det finnes to utgaver av sagaen som knytter figurene til ulike stedsnavn.

Kong Bele er blant annet referert til i tredje (og fjerde) handling av Henrik Ibsens skuespill Brand (utgitt 16.03.1866).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nrk.no: Kong Bele og Balahaugen
  2. ^ Norge fremstillet i Tegninger (1848) side 85
  3. ^ Soga om Fridtjov den frøkne, side 7
  4. ^ frøkne = djerve

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Soga om Fridtjov den frøkne. Norrøne Bokverk. Det Norske Samlaget, 1976
  • Soga om Fridtjov den frøkne. Hans Hørg. A/S Lunde & Co.s. Forlag Bergen, 1925
  • Tegnér, Esaias: Frithiofs saga. Fabel Bokførlag Stockholm, 1991.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]