Kondensatormikrofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kondensatormikrofon

En kondensatormikrofon er en mikrofon som er konstruert slik at membranen i mikrofonen er den ene platen i en kondensator.

Kondensatormikrofoner er svært følsomme, og er konstruert for å fange et større lydbilde, ofte flere lydkilder, i et rom. Eksempler kan være et kor, en gruppe strykere, eller kanskje man ønsker å fange publikums respons. Mikrofonen benyttes også for å fange rommets resonans ved bruk av for eksempel en akustisk gitar, i stedet for å fange bare lyden direkte fra gitaren slik en pickup gjør.

I tillegg er kondensatormikrofoner ofte benyttet til studioopptak i et lydisolert rom, for å få et mest mulig naturlig opptak av en stemme. Mikrofonen er da så sensitiv at man benytter et «pust- og konsonantfilter» som demper kraftige P-er og B-er og så videre. Dette kalles et pop-filter.[1]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

En kondensator består av to ledende plater som ligger nær, men elektrisk isolert fra hverandre. Dersom man setter likespenning på kondensatoren, vil den ene plata bli positivt, den andre negativt ladet i forhold til hverandre. Ladningens størrelse er avhengig av platenes avstand og flate. Dielektrikumet er luft.

Når den ene plata i kondenssatormikrofonen vibrerer, forandres avstanden mellom platene, og derved kapasitansen. Ladningen Q i denne kondensatoren, som beskriver dens energi, er konstant. Slik blir dU = Q/dC hvor dU er spenningsendringen og dC kapasitetsendringen og Q er ladningen U*C. Følsomheten stiger derfor med tilført likespenning Udc.

Fordi membranen ikke har noen tung spole å dra på, er membranen lett i vekt. Siden geometrien er så enkel er frekvensresponsen svært flat og membranvekten letter responsen mot høye frekvenser. Kondensatormikrofoner trenger en polariserende likespenning for funksjonen, og drives enten av fantommating fra miksebordet, et innebygget batteri, eller en egen strømforsyning.[2]

Elektretmikrofon[rediger | rediger kilde]

I denne mikrofontypen er det festet en elektretfolie på den ene kondensatorplata. En slik folie har fått en fast ladning, derfor trenger en elektretmikrofon ingen spenningskilde for å virke som en kondensatormikrofon. Den nødvendige indre forsterkeren (ofte en emitterfølger) trenger imidlertid minst et par volt for funksjon. Uten denne vil signalet desimeres i tilkoplingsledningenes kapasitanser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Basic Mic Designs». guitar.com. Arkivert fra originalen 2015-12-08. Besøkt 2. desember 2015. 
  2. ^ «Condenser Microphones». mediacollege.com. Besøkt 2. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

elektrostubbDenne elektrorelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.