Knut Jönsson Posse
Knut Jönsson Posse | |||
---|---|---|---|
Født | 1440-årene Stockholm | ||
Død | 25. mars 1500[1] Kastelholms slott | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Far | Jöns Lagepose[2][1] | ||
Søsken | Nils Jönsson Posse[2] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Åbo domkirke |
Knut Jönsson Posse (født tidlig på 1440-tallet, død 25. mars 1500 på Kastelholm) var riksråd og hövitsman over flere slottslen. Han ligger begravet i Åbo domkyrka.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Knut var sønn av Jöns Lage Posse og hans hustru Märta Knutsdotter (Tre Rosor). Knut omtales første gang i 1452 i et avlatsbrev som var utferdet for hans foreldre.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Som voksen nevnes han fra 1465 som Erik Axelssons tjener.
Han ble utnevnt til fogd for Stockholms slott 23. eller 27. oktober 1466. Knut forble på slottet under hele Erik Axelssons riksforstandertid frem til Karl Knutsson vendte tilbake til Sverige som konge i november 1467. Senest i november 1473 ble han utnevnt til riksråd.
Ifølge Sturekrönikan deltok Knut i slaget ved Brunkeberg i 1471, der han under slaget skal ha erobret dannebrog og slått ihjel Staffan Bengtsson (Vinstorpa-ætten). Ifølge Olaus Petri ble han deretter selv stukket ned og alvorlig såret av kong Christian.
Innsats i Finland
[rediger | rediger kilde]Fra 1472 var Knut Posse fogd på Tavastehus slott, som inngikk i Erik Axelssons finske forlening. Sommeren 1477 ble han befordret til hövitsman, en post han innehadde ennå i april 1490, fra 1485 som egen forlening. Den 12. juli 1490 ble han utnevnt til hövitsman på Kastelholms slott, noe han fortsatt var 15. mai 1492. Han nevnes som hövitsman på Viborg 1495–97 og atter på Kastelholm 27. juni 1499. Han fremla i 1485 redefjørelse til riksrådet for sin forvaltning av Erik Axelssons erterlatte eiendommer. Under stridene mellom Ivar Axelsson (Tott) og Sten Sture den eldre deltok Knut i 1487 i beleiringen av Raseborgs slott.
Knut Posse har gått til historien fremst for sitt fremgangsrike forsvar av Viborg mot det russiske angrep i 1495, en innsats som gav opphav til fortellingene om Viborgska smällen. Posse ble belønnet av riksrådet i 1496 for sitt forsvar av Viborg med forleningene Ångermanland og Åse härad i Västergötland som han fikk på livstid + 30 år. Senere (1499) ble han forlenet Kastelholms slottslän av kong Hans.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Knut Posse giftet seg 1472 med Birgitta Gustafsdotter (Sture, sjöbladsätten), datter av Gustaf Algotsson i dennes andre ekteskap med Märta Ulfsdotter (Sparre av Hjulsta och Ängsö). Knuts hustru ble titulert fru idet hun tidligere hadde vært gift med en ridder, David Bengtsson (Oxenstierna).
Eiendommer
[rediger | rediger kilde]Da fru Birgitta giftet seg med Knut Posse, fikk hun tusen mark stockholmsmynt i morgengave av sin mann. For denne summen hade han stilt 27 gårder i pant. Om lag halvparten av gårdene lå i Västergötland, elleve i Dalsland og tre i Värmland.
Knut ble eier av flere eiendommer ved kjøp, overenskomster eller gjennom pant som forfalt, også i Finland der han tilbrakte mye tid. Mange av gårdene han kontrollerte i Sverige, overlot han til sin bror og dennes barn mens han selv oppholdt seg i Finland, der han og hustruen hadde en eiendom som het Pimäki i St Marie sogn. Den skjenket den sistnevnte til Nådendal kloster. De hadde også eiendommer i Åbo som de skjenket til Åbo domkirke.
Ekteparet var meget gavmilde mot kirkene i Finland, og deres familievåpen er bevart i flere kirker. Alle gods som kirkene fikk i gave av Knut og Birgitta Posse, ble imidlertid overtatt av kong Karl som gav dem til Knut Posses brors datterdatters og hennes mann Knut Andersson (Lillie af Ökna).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Knut Posse», Svensk biografisk leksikon-ID 7380[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Posse, släkt», Svensk biografisk leksikon-ID 7355, oppført som riksrådet Knut P, besøkt 11. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Svenskt Biografiskt handlexikon II:297
- Nordisk Familjebok, Uggleupplagan
- Svensk Uppslagsbok (1952)
- Svenskt biografiskt lexikon, band 29
- Dalslands diplomatarium, brev nr 159.