Knut Jönsson Posse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Jönsson Posse
Født1440-årene
Stockholm
Død25. mars 1500[1]
Kastelholms slott
Gravlagt Åbo domkirke
Far Jöns Lagepose
Søsken Nils Jönsson Posse
Beskjeftigelse Politiker, militær
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Sveriges riksråd

Knut Jönsson Posse (født tidlig på 1440-tallet, død 25. mars 1500Kastelholm) var riksråd og hövitsman over flere slottslen. Han ligger begravet i Åbo domkyrka.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Knut var sønn av Jöns Lage Posse og hans hustru Märta Knutsdotter (Tre Rosor). Knut omtales første gang i 1452 i et avlatsbrev som var utferdet for hans föreldre.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Som voksen nevnes han fra 1465 som Erik Axelssons tjener.

Han ble utnevnt til fogde for Stockholms slott 23. eller 27. oktober 1466. Knut forble på Stockholms slott under hele Erik Axelssons riksforstandertid frem til at Karl Knutsson vendte tilbake til Sverige som konge i november 1467. Senest i november 1473 ble han utnevnt til riksråd.

Ifølge Sturekrönikan deltok Knut i Slaget ved Brunkeberg i 1471 der han under stridens løp skal ha erobret dannebrogen og slått ihjel Staffan Bengtsson (Vinstorpaätten). Ifølge Olaus Petri ble han deretter selv stukket ned og alvorlig såret av kong Kristian.

Innsats i Finland[rediger | rediger kilde]

Fra 1472 var Knut Posse fogd på Tavastehus slott som inngikk i Erik Axelssons finske forlening. Sommeren 1477 ble han befordret til hövitsman, en post han innehadde ennå i april 1490, fra 1485 som egen forlening. Den 12. juli 1490 ble han utnevnt til hövitsman på Kastelholms slott, noe han fortsatt var 15. mai 1492. Han nevnes som hövitsman på Viborg 1495–97 og atter på Kastelholm 27. juni 1499. Han fremla i 1485 redefjørelse til riksrådet for sin forvaltning av Erik Axelssons erterlatte eiendommer. Under stridene mellom Ivar Axelsson (Tott) og Sten Sture den eldre deltok Knut i 1487 i beleiringen av Raseborgs slott.

Knut Posse har gått til historien fremst for sitt fremgangsrike forsvar av Viborg mot det russiske angrep i 1495, en innsats som gav opphav til fortellingene om Viborgska smällen. Posse ble belønnet av riksrådet i 1496 for sitt forsvar av Viborg med forleningene Ångermanland og Åse härad i Västergötland som han fikk på livstid + 30 år. Senere (1499) ble han forlenet Kastelholms slottslän av kong Hans.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Knut Posse giftet seg 1472 med Birgitta Gustafsdotter (Sture, sjöbladsätten), datter av Gustaf Algotsson i dennes andre ekteskap med Märta Ulfsdotter (Sparre av Hjulsta och Ängsö). Knuts hustru ble titulert fru idet hun tidligere hadde vært gift med en ridder, David Bengtsson (Oxenstierna).

Eiendommer[rediger | rediger kilde]

Da fru Birgitta giftet seg med Knut Posse fikk hun 1000 mark stockholmsmynt i morgengave av sin man, for vilken sum denne stilte 27 gårder i pant. Om lag halvparten av gårdene lå i Västergötland, elleve i Dalsland og tre i Värmland.

Knut ble under sitt liv eier av flere eiendommer ved kjøp, overenskomster eller gjennom pant som forfalt. Her finnes gårder i Dalsland men også i Finland der han tilbagte meget tid. Mange av de gårder som han hadde kontroll over i Sverige overlot han, på grunn av sitt Finlandsopphold, på sin bror og dennes barn. I Finland hadde Knut og hustruen en eiendom som het Pimäki i St Marie sogn. Den skjenket de sistnevnte til Nådendals kloster. De hadde også eiendommer i Åbo som de skjenket til Åbo domkyrka.

Knut og hans hustru var meget gavmilde mot kirkene i Finland, og deres familievåpen er bevart i flere kirker. Alle gods som kirkene fått skjenket av Knut og Birgitta Posse ble imidlertid av kong Karl som gav dem til Knut Posses brors datterdatters og hennes mann Knut Andersson (Lillie af Ökna).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]