Kliment Timirjazev
| Kliment Timirjazev Климент Аркадьевич Тимирязев | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1843[1] St. Petersburg[1][2] | ||
| Død | 28. apr. 1920[1][2] (76 år) Moskva[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, oppfinner, botaniker, fysiolog, vitenskapshistoriker | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk (1875) | ||
| Utdannet ved | fakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg Det keiserlige universitet i St. Petersburg (1866)[3] | ||
| Far | Q112625396 | ||
| Mor | Adelaida Bode | ||
| Søsken | Vasily Timiryazev Nikolay Arkadievich Timiryazev | ||
| Barn | Arkadi Timiryazev | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk | ||
| Gravlagt | Vagankovskoje kladbisjtsje | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society (1911–)
Det russiske vitenskapsakademi (1890–) (korresponderende medlem)[3] Free Economic Society[4] Russkoje fiziko-khimitsjeskoje obsjtsjestvo[4] Imperatorskoe sankt-peterburgskoe obshchestvo estestvoispytateleĭ[4] Moscow Society of Naturalists[4] Society of Devotees of Natural Science, Anthropology, and Ethnography[4] | ||
| Utmerkelser | Croonian Medal and Lecture (1903) Utenlandsk medlem av Royal Society (1911)[5] | ||
| Arbeidssted | Statsuniversitetet i Moskva (1884–1911) (verv eller stilling: professor)[3] Statsuniversitetet i Moskva (1917–1920) (verv eller stilling: professor)[3] Russian State Agricultural University (verv eller stilling: professor)[6] | ||
| Fagfelt | Biologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Vladimir Palladin Vassili Sapojnikov Jevgenij Vottsjal | ||
Kliment Arkadjevitsj Timirjazev (russisk: Климент Аркадьевич Тимирязев; født 1843, død 1920) var en russisk botaniker og plantefysiologi og en viktig talsmann for evolusjonsteorien til Charles Darwin i Russland. Han er spesielt kjent for sin forskning på fotosyntesen.
Bakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Timirjazev ble født den 10. maijul./ 22. mai 1843greg. som sønn av Arkadij Semjonovitsj Timirjazev som var russisk statstjenestemann og mor Adelaida Bode, opprinnelig fra England. Han var den yngste av syv søsken. Timirjazev hadde som ung privatlærer. Etter at faren pensjonerte seg fikk ikke familien lengre så gode råd, men siden Timirjazev kunne flere språk ble han oversetter for en avis.[7][8][9]
I 1861 ble han opptatt ved universitetet i St. Petersburg, og i 1966 ble han uteksaminert fra fakultetet for fysikk og matematikk. To år senere publiserte han sin første artikkel om en metode for å studere nedbrytning av karbondioksid. Deretter reiste han utenlandsk for å forberede seg til en fremtidig stilling som professor. Han ble student hos Wilhelm Hofmeister, Robert Bunsen, Gustav Kirchhoff, Marcellin Berthelot, Hermann von Helmholtz, Jean-Baptiste Boussingault og Claude Bernard.[7][8][9]
Da han kom tilbake til Russland i 1871, forsvarte han en doktorgrad i spektralanalyse av klorofyll. Han ble utnevnt til professor ved Petrovs landbruksakademi, hvor han ble til den ble avsluttet i 1892. I 1877 ble han også utnevnt til professor i anatomi og plantefysiologi ved Statsuniversitetet i Moskva. I sitt forskningsarbeid var han spesielt opptatt av fotosyntese og relaterte fenomener. Han var også pioner i bruken av drivhus til jordbruksforskning i Russland, som han startet tidlig i 1870-årene.[7][8][9]
Timirjazev utviklet begrepet klorofyll ikke bare som et fysisk, men også som en kjemisk prosess som påvirkes av oksidasjonsreduksjon. I 1890 var han en av de første som hevdet eksistensen av det andre absorpsjonsbåndet til klorofyll og følgelig det andre absorpsjonsbåndet til fotosyntese. Han studerte forholdet mellom fotosyntese og intensiteten av lys i 1889. Etter 34 år med forskning på fotosyntesen publiserte han artikkelen «Den kosmiske funksjonen til den grønne plante», som han holdt en forelesning om ved Royal Society i London i 1903. For å lykkes med forskningen på fotosyntesen hadde han utviklet flere nye metoder og måleinstrumenter. Han formulerte også teorier om vanning og næring for planter.[9]
I 1898 kom han på kant med myndighetene og ikke fortsette som fulltidsansatt ved universitetet i Moskva, men han fikk fortsette ved det botaniske laboratoriet. I 1917 fikk han igjen tilbake sin professortittel. Timirjazev var tilhenger av ideene til bolsjevikene som ledet frem til oktoberrevolusjonen.[9]
Darwinisme
[rediger | rediger kilde]Timirjazev var forkjemper for evolusjonsteorien til Charles Darwin i Russland. I 1877 besøkte og møtte han Darwin på Down House.[10][11]
Timirjazev promoterte darwinisme i sitt arbeid og utarbeidet en russisk oversettelse av Artenes opprinnelse. Han var imidlertid svært kritisk til konseptet "kampen for tilværelsen" som han avviste. Han mente at det var en uheldig metafor med negative sosiale implikasjoner og mente at en burde undervise i darwinisme uten å bruke ordet «kamp».[12]
Ved universitetet i Moskva deltok Alexander Oparin i private forelesninger med Timirjazev. Disse forelesningene om evolusjon var svært innflytelsesrike for Oparin. Han foreleste også om darwinisme fra sin leiligheten i Moskva.[13]
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Timirjazev var medlem av Det russiske vitenskapsakademiet (siden 1890), Royal Society (1911) og Botanical Society of Scotland (1911). I tillegg var han æresprofessor for universitetet i Sankt Petersburg, Universitetet i Kharkov, University of Glasgow (1901), University of Cambridge (1909) og University of Geneva (1909).[7][8]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]
Flere institusjoner, plasser og steder er oppkalt etter Timirjazev, blant dem:
- Akademiet Moskovskaja selskokhoziajstvennaja akademija – Det russiske landbruksakademiet
- Museet Gosudarstvennyj biologitsjeskij muzej im. K. A. Timirjazeva – Statens biologiske museum til minne om K. A. Timirjazev[7]
- Timirjazevskaja stasjon, endestasjon for T-banelinjen Serpukhovsko–Timirjazevskaja i Moskva.[7]
- Månekratret Timiryazev.[7]
- Asteroiden 6082 Timiryazev.[7]
Biografi
[rediger | rediger kilde]- The Life Of The Plant (1958, engelsk)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d T.D. Lysenko as a Project of People’s Commissar for Agriculture Ya.A. Yakovlev[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тимирязев Климент Аркадьевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Vladimir L. Komarov and St. Petersburg University[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e “To promote the wide dissemination of scientific knowledge”: K.A. Timiryazev on scientific societies[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 354[Hentet fra Wikidata]
- ^ How I Became Geneticist[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h "Тимирязев Климент Аркадьевич" i Store sovjetiske ensyklopedi
- ^ a b c d Тимирязев, Климент Аркадьевич i Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary.
- ^ a b c d e «Timiryazev, Kliment Arkadievich». Encyclopedia.com. Besøkt 22. mars 2021.
- ^ Chela-Flores, Julian. (2012). The New Science of Astrobiology: From Genesis of the Living Cell to Evolution of Intelligent Behaviour in the Universe. Springer. p. 180. ISBN 978-1-4020-2229-6 "Darwin influenced a young Russian scientist, who went to meet him in his home in Down House, near Farnborough in Kent, England. The name of the young scientist was K. A. Timiryazev (1843–1920)."
- ^ Timiriazev, Kliment. [1877]. "A Visit to Darwin at Down". From: Historical note K. A. Timiriazev: A visit to Darwin, with notes by Leon Bell. Archipelago 9 (2006): 47–58.
- ^ Düwell, Marcus; Rehmann-Sutter, Christoph; Mieth, Dietmar. (2008). The Contingent Nature of Life: Bioethics and the Limits of Human Existence. Springer. s. 348. ISBN 978-1-4020-6762-4
- ^ Margulis, Lynn; Matthews, Clifford; Haselton, Aaron. (2000). Environmental Evolution: Effects of the Origin and Evolution of Life on Planet Earth. MIT Trykk. s. 86. ISBN 0-262-63197-0