Kleopatra av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kleopatra av Makedonia
Dronningregent av av Epirus
FødtCa. 357 f.Kr.
Død308 f.Kr.
Sardis
Ektefelle Aleksander I av Epirus
ForeldreFilip II av Makedonia (far)
Olympias (mor)
Far Filip II av Makedonia
Mor Olympias
Søsken
6 oppføringer
Barn Neoptolemos II av Epirus
Kadmeia
Beskjeftigelse Politiker, dronning
Nasjonalitet Oldtidens Makedonia
Annet navnΚλεοπάτρα
Regjeringstid334 – 325 f.Kr.

Kleopatra av Makedonia (gresk: Κλεοπάτρα) ca. 356308 f.Kr.), var den eneste helsøster av den makedonske kongen Aleksander den store og datter av kong Filip II av Makedonia og hans fjerde hustru Olympias. Hennes andre søsken inkluderte halvsøstrene Thessalonike og Kynane, og halvbroren Filip III Arrhidaios.[1] Hun spilte en viktig rolle under diadokenes kriger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gift med onkelen[rediger | rediger kilde]

Kleopatra vokste opp i omsorgen av sin mor i Pella som en normal prinsesse. I 338 f.Kr. ble hun igjen i Pella med sin far mens moren Olympias flyktet i landflyktighet i Epirus med sin molossiske bror Aleksander I av Epirus, og onkel av Kleopatra,[2] og samtidig ble Kleopatras bror Aleksander kortvarig forvist til Illyria. Ikke lenge etter mente Filip at han hadde klart alliert seg med Aleksander I ved å tilby ham sin datter i ekteskap. Et stort bryllup ble feiret mellom Kleopatra og hennes onkel Aleksander i 336 f.Kr. Det var under bryllupsfeiringen, som skjedde i storslått stil i Aigai, hovedstaden i Makedonia, at Filip ble myrdet. Mens kongen gikk ubeskyttet inn i byens teater, ble han stukket ned av Pausanias av Orestis, en av hans syv livvakter. Han ble forfulgt av tre av de andre livvaktene som slo ham i hjel.

Rett etter at faren var myrdet, dro de to nygifte fra Makedonia og til Epirus. Hennes to første barn var tvillingene, Neoptolemos II av Epirus og Kadmeia.[3] Ekteparet opprettholdet vennlige relasjoner til kongeriket Makedonia hvor hennes bror Aleksander ble den neste kongen.[1] Å forlate Pella betydde ikke å forlate familien da det synes som om Aleksander og Kleopatra hadde nær kontakt mens han var på sine erobringskriger i øst. I 332 f.Kr. sendte Aleksander krigsbytte hjem til både sin mor og søster, foruten også til sine nære venner.[4]

Regent av Epirus[rediger | rediger kilde]

I 334 f.Kr., samme år som hennes bror Aleksander dro over til Anatolia for å begynne erobringen av Perserriket, krysset Kleopatras ektemann Adriaterhavet til Den italienske halvøya for å krige mot ulike italiske stammer, lukanere (Lukania) og bruttiere (Calabria), på vegne av de greske kolonien Taras. Kleopatra fungerte som regent av Epirus i sin manns fravær. Hun var involvert som mottaker og avsender av offisielle skipslaster av korn i løpet av utstrakt kornmangel i tiden rundt 334 f.Kr. I henhold til en inskripsjon fra Kyrene i Libya mottok hun 50 000 medimni med korn og utskipet overskuddet til Korint og Lefkada.[5]

Aleksander I av Epirus erobret Heraklea Lukania, deretter Sipontum, og erobret Consentia og Terin, men ble deretter drept i et slag i 331 f.Kr. og etterlot sin sønn Neoptolemos II, altfor ung for å overta tronen, som sin arving. Hans lik ble overført til Epirus og unge hustru Kleopatra.[6] En ambassadør fra Athen kom for å avlevere byens kondolanser.[7]

Kleopatra styrte Epirus i mellomtiden, og det var skikken der at familiens kvinnelige overhode overtok ledelsen av familien ved ektemannens død og sønnen var for ung, i motsetningen til andre steder i antikkens Hellas. Mer overraskende er det at ikke bare hadde den politiske makt, men også synes å fungere som det religiøse overhodet av folket i Molossia (Epirus). Hennes navn opptrer på en liste av theorodokoi («de som ønsket hellige sendebud velkommen»)[8][9] i den nyopprettede epirotiske forbund. Kleopatra var betydningsfull ved å være den eneste kvinnen på denne listen. Hennes posisjon som theorodokoi gjorde det mulig for henne å ha politisk innflytelse på hva som enn skjedde i resten av Hellas.

Diadokene[rediger | rediger kilde]

Siden rundt 330 f.Kr. bodde Olympias ved hennes datters hoffet i Epirus. Begge var fiender av Antipatros, en makedonsk hærfører som Alexander den store hadde plassert som regent i Makedonia og Hellas. Forholdet mellom dronningmoren og Antipatros var svært anstrengt, men det synes som heller ikke Kleopatra og moren kom godt overens.[1] Da Kleopatra i 325 f.Kr. flyttet med sin barn til Pella i Makedonia, overtok hennes mor kontrollen over Epirus da [10] Kleopatra oppholdt seg som gjester hos Antipatros til tross for deres anstrengte forhold.[1]

I 324 f.Kr. utstedte Aleksander den store et dekret som tillot forviste grekere å vende tilbake. Det førte til spenninger mellom gamle fiender, blant annet tyrannen Dionysios fra Heraklea som fryktet Kleopatra. Ikke lenge etter, den 10. juni 323 f.Kr. døde Aleksander den store i Babylon uten en akseptabel arving til sin veldige rike. Perdikkas ble oppnevnt som regent av Aleksanders rike, men de veldige besittelsene var preget av uro. I vest forberedte de greske byene opprør. Om høsten forviste Athen makedonerne fra deres by, og marsjerte til Thermopylene, porten til Hellas, og befestet stedet.

Etter at hennes bror var død, var Kleopatra ettertraktet av flere av Aleksanders hærførere som ønsket å gifte seg med henne for således å styrke deres innflytelse i Makedonia ved å være forbundet til Aleksanders søster. Leonnatos, en av diadokene (etterfølgerne), er den første som er nevnt som krevde hennes hånd i ekteskap, og han hevdet overfor Eumenes at han hadde mottatt et ekteskapsløfte fra henne. Det er mulig det er riktig. Hun kjente ham fra tiden da de begge tilbrakte ungdomsårene kong Filips palass. Hun skal ha skrevet til ham at om han kom til Pella ville hun gifte seg med ham. Etter Aleksanders død var han blitt satrap av Frygia ved Hellespont.[1] Men Leonnatos døde i kamp i Lamia allerede i 322 f.Kr.

Fangenskap og død[rediger | rediger kilde]

Perdikkas var den neste som forsøkte seg. Etter at han ble myrdet av en sammensvergelse av noen av de andre diadokene, ble hun forespurt av henholdsvis Kassandros, Lysimakhos, og Antigonos I Monofthalmos. Hun nektet imidlertid å godkjenne noen av disse tilbudene. En hendelse er verd å nevne, Antipatros anklaget henne offentlig for å ha vært involvert med Perdikkas med hennes halvsøsters Kynanes død. Kleopatra underkastet seg ikke med enkelhet og kjempet tilbake. Etter at Antipatros døde i 319 f.Kr. ble Antigonos den mektigste av diadokene. Kleopatra rømte til Sardis hvor hun ble holdt i en form for luksusfangenskap i årevis, rundt ti år, av Antigonos. I løpet av denne perioden ble hennes sønn Neoptolemos II fra 317 f.Kr. konge av molossierne, skjønt styrtet i 313 f.Kr. og bodde da hos sin mor.

I 308 f.Kr. besøkte Ptolemaios I Soter Egeerhavet med sin flåte. Hun kjente ham godt fra barndommen, forsøkte å flykte til ham, men ble tatt til fange og fraktet tilbake til Sardis hvor hun ble myrdet. Det skjedde tilsynelatende på ordre av Antigonos, selv om han offentlig henrettet hennes mordere og deretter ga en henne storstilt begravelse i hennes ære. Hun representerte åpenbart for mye makt til å kunne fortsette å leve.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Cleopatra of Macedonia, Livius.org
  2. ^ Alexander of Molossis Arkivert 24. september 2013 hos Wayback Machine., Livius.org
  3. ^ Alexander of Molossis Arkivert 24. september 2013 hos Wayback Machine., Livius.org
  4. ^ Plutark: Aleksander 25
  5. ^ Lykurgos: Mot Leokrates 25; SEG IX 2, 10
  6. ^ Titus Livius 8, 24, 17
  7. ^ Aiskines 3, 242
  8. ^ Perlman, Paula Jean (2000): City and Sanctuary in Ancient Greece: The Theorodokia in the Peloponnese, Vandenhoeck & Ruprecht, s. 17ff
  9. ^ Whitehorne, J. E. G. (1994): Cleopatras, Routledge
  10. ^ Plutark: Alexander 68

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «Cleopatra» i: Charles Smith (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology