Thessalonike av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thessalonike
Dronning av Makedonia
FødtCa 352 f.Kr.
Død295 f.Kr.
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleKassandros
FarFilip II av Makedonia
MorNikesipolis fra Ferai
Søsken
6 oppføringer
Aleksander den store (halvbror på fars side)
Europa of Macedon (halvsøster på fars side)
Kleopatra av Makedonia (halvsøster på fars side)
Kynane (halvsøster på fars side)
Filip III av Makedonia (halvbror på fars side)
Caranus (halvbror på fars side)
Barn1) Filip IV
2) Antipatros II
3) Aleksander V
Annet navnΘεσσαλονίκη

Thessalonike (gresk: Θεσσαλονίκη; født ca 352 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk kvinne, datter av Filip II av Makedonia og hans hustru eller elskerinne Nikesipolis fra Ferai fra Thessalia.[1][2] Historien har knyttet henne til tre av de mektigste personer i Makedonia, som datter av Filip II, halvsøster av Aleksander den store og hustru av Kassandros.

Liv[rediger | rediger kilde]

Thessalonike ble født en gang rundt 352 f.Kr. (eller kanskje 345 f.Kr.)[3][4] For å minnes fødselen til sin datter, som falt på samme dag som de samlede hærene til Makedonia og Thessalia vant et betydelig slag ved Krokusmarkene i Thessalia over Fokis og Athen, et av de blodigste slag i gresk historie. Historikerne er noe uenige om dateringen av slaget, enten 353 eller 352 f.Kr. Kong Filip II skal i denne forbindelse ha uttalt om datterens navn: «La henne bli kalt for seier i Thessalia!» På gresk er hennes navn dannet av to ord, Thessalia og nike, hvor sistnevnte betyr seier, derav Thessalonike.[5] Hennes mor levde ikke lenge etter hennes fødsel, og ved hennes død synes det som om Thessalonike ble oppfostret av Olympias, en annen av Filips hustruer. Thessalonike var da det yngste barnet som Olympias tok seg av. Hennes forhold til hennes langt eldre bror Aleksander må ha vært minimalt da han var i lære hos filosofen Aristoteles i «Midas' hage» da hun ble født, og hun var seks eller syv år da han forlot Hellas for å erobre Persia. Hun var kun rundt 21 år da Aleksander den store, som han ble kalt, var blitt konge over det meste av den kjente verden, og da han døde i juni 323 f.Kr. i Babylon.

Thessalonike tilbrakte det meste av sin barndom i dronningens husholdning og det var Olympias' skjebne som hennes egen var knyttet til da hun kom til Makedonia i 317 f.Kr. Da Kassandros nærmet seg i 315 f.Kr. søkte hun tok tilflukt hos, sammen med resten av den kongelige familie, i festningen i Pydna.[6][7]

Da Pydna falt og Olympias ble henrettet betydde det at Thessalonike ble underlagt makten til Kassandros. Han grep sjansen til å knytte seg selv til argeadedynastiet og den tradisjonelle makedonske kongefamilien ved å gifte seg med henne. Hva Thessalonike mente om bryllupet er ukjent, men muligens var hun av den overbevisning at det var i hennes egen interesse å bli knyttet til den mektigste mann på det greske fastlandet. Tilsynelatende kan det se ut som om han behandlet henne respektfullt grunnet hennes fødsel. Det kan ha vært med tanke på politikk og omgivelsene som av hengivenhet, men ekteskapet synes å ha vært fruktbart. Thessalonike ble dronning av Makedonia og mor til tre sønner: Filip IV, Antipatros II og Aleksander V. Hennes mann viste henne også ære ved å oppkalle en by etter henne: Thessaloniki. Den ble grunnlagt på stedet til oldtidens by Terma. Thessaloniki ble snart, og fortsatte å være fram til i dag, en av de rikeste og mest folkerike byer i Makedonia.[8][9][10][11]

Etter at Kassandros døde synes det som om Thessalonike beholdt mye av sin innflytelse over sine sønner. Hennes sønn Filip overtok og etterfulgte sin far, men mens Antipatros var den neste i rekke for tronen, krevde Thessalonike at det skulle bli delt mellom Filip og Aleksander. Antipatros ble sjalu på den overordnete gunst som hans mor viste hans yngre bror Aleksander, og sørget for å få sin mor drept i 295 f.Kr. Deretter forviste han sin bror og tok tronen for seg selv.[12][13] Thessalonike ble, gitt at hun var født 252 f.Kr., rundt 57 år gammel.

Legenden om Thessalonike[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer en populær gresk legende[14][15] som forteller om en havfrue som levde i Egeerhavet i hundrevis av år og som ble sagt å være Thessalonike. Legenden hevder at Aleksander den store, i hans søken etter udødelighet, vant med stor anstrengelser en flaske med udødelig vann som han deretter vasket sin søsters hår i. Da Aleksander døde sørget hans søster så mye at hun tok sitt eget liv ved å kaste seg havet. Men istedenfor å drukne ble hun en havfrue som dømte sjøfolk i århundrene som fulgte. De som ferdet på havet og som møtte henne måtte alle svare på det samme spørsmålet: «Er kong Aleksander i live?» (gresk: Ζει ο βασιλιάς Αλέξανδρος;), og hvor det korrekte svaret var: «Han lever og styrer og erobrer verden!» (gresk: Ζει και βασιλεύει, και τον κόσμο κυριεύει!). Gitt dette svaret ville hun la skipet og dets mannskap seile trygt videre. Ved et annet svar ville hun forvandle seg til en rasende gorgon, bestemt på å sende skipet og hver eneste en av mannskapet til havets bunn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pausanias: Beskrivelser av Hellas, viii 7.7, ix. 7.3
  2. ^ Athenaios: Deipnosophistae, xiii
  3. ^ Ogden, Daniel (2010): Polygamy, Prostitutes and Death: The Hellenistic Dynasties, The Classical Press of Wales, opptr., ISBN 0-7156-2930-1, s. 36
  4. ^ Carney, Elizabeth Donnelly (2000): Women and Monarchy in Macedonia, University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-3212-4, s. 155
  5. ^ Lewis, Peter E. (2004): The pocket guide to Saint Paul, Wakefield Press, ISBN 1-86254-562-6, s. 118
  6. ^ Diodorus Siculus: Bibliotheca, xix. 35
  7. ^ Junianus Justinus: Epitome of Pompeius Trogus, xiv. 6
  8. ^ Diodorus, xix. 52
  9. ^ Pausanias: Beskrivelser av Hellas.
  10. ^ Strabon: Geografika, vii
  11. ^ Stefan av Bysants: Ethnika, "Thessalonike"
  12. ^ Pausanias: Beskrivelser av Hellas, ix. 7.3
  13. ^ Diodorus Siculus, xxi
  14. ^ MacEwen, Gwendolyn (1978): Mermaids and Ikons: A Greek Summer, ISBN 978-0-88784-062-3, s. 73
  15. ^ Mitakidou, Soula; Manna, Anthony L.; Kanatsouli, Melpomeni (2002): Folktales from Greece: A Treasury of Delights, Libraries Unlimited, ISBN 1-56308-908-4, s. 96

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]