Kjølhaling (straffemetode)
Kjølhaling (fra nederlandsk kielhalen) var en avstraffelse og torturmetode brukt på skip. Offeret ble festet i et tau og dratt under skroget på tvers av kjølen av båten til vedkommende kom opp til overflaten på den andre sida. En kunne i enda alvorligere tilfeller også bli kjølhalt langsetter kjølen.
Kjølhaling langs kjølen var vanligvis en dødsstraff, siden det kunne ta så mye som tre minutter eller mer å trekke synderen under fartøyet. I de fleste tilfeller var kjølhaling en uoffisiell straff, ilagt av kapteinen som representerte loven ombord. Det skal ifølge mytene også ha vært straff for sjørøvere.
Kjølhaling var en lovlig straffemetode i den nederlandske marinen. Den som ble kjølhalt ble dratt tverrskips, raskt nok til at han ikke druknet, men langsomt nok til at det var en prøvelse da den som ble kjølhalt også ble oppskrapt av skjell og rur på skroget. Hvis skipets lege tillot det, kunne straffen gjentas. Den første offisielle beskrivelsen av kjølhaling er i en hollandsk forordning av 1560, og straffen ble ikke formelt avskaffet før 1853. Kjølhaling ble også praktisert i den britiske Royal Navy og den franske marinen inntil 1720–1750. Britiske krigsskip skal ha innført ordningen allerede på 1000-tallet. I tillegg til den britiske marine, skal også britiske handelskompanier som Det britiske ostindiske kompani og Afrikakompaniet ha brukt metoden.