Kjellströmelva
Kjellströmelva er den nest største elva på Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 32 km lang og har utspring fra Vråbreen sør for Cösterfjellet. Elva renner i sørvestlig retning gjennom Kjellströmdalen og munner ut i Braganzavågen, som er en bukt i Van Mijenfjorden innerst ved Sveagruva. Kjellströmdalen med tilliggende fjellparti opp til vannskillene tilhører Nordenskiöld Land og Sabine Land i nord og Heer Land i sør.
Kjellströmelva har ei stor sideelv som renner fra nordvest, nemlig Lundströmelva på om lag 23 km. Den munner ut i Kjellströmelvas høyrebredd midtveis, via et stort, vifteformet elvedelta. I sørøst har elva tilførsel fra Ratjørna, en innsjø som dannes av brevannet rett under fronten av Edvardbreen, en av de største breene på denne delen av Spitsbergen.
Elva er oppkalt etter den svenske topografen Carl Johan Otto Kjellström (1855-1913), som kartla dalen første gang. Han var deltaker i Nordenskiöld ekspedisjon til Grønland i 1833, og også i Nathorsts ekspedisjon til Bjørnøya og Spitsbergen i 1898.[1][2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kjellströmelva». Stadnamn på Svalbard og Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt. 26. februar 2010. Besøkt 9. april 2012.[død lenke]
- ^ «Kjellströmdalen». Stadnamn på Svalbard og Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt. 26. februar 2010. Besøkt 9. april 2012.[død lenke]