Kjell S. Johannessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjell S. Johannessen
Født13. juni 1936Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseFilosof Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Kjell Sander Johannessen (født 13. juni 1936) er en norsk filosof og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Kjell S. Johannessen studerte filosofi ved Universitetet i Bergen. Han var stipendiat i filosofi i perioden 1968–1972. I 1978 ble han ansatt som førstelektor i filosofi ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. I 1993 ble han professor i filosofi ved samme institusjon. Han var særlig opptatt av å undersøke mulighetene for å anvende Ludwig Wittgensteins språkfilosofi innen estetikken. Sammen med Gunnar Danbolt og Tore Nordenstam ledet han et prosjekt ved Universitetet i Bergen som tok sikte på å avdekke og analysere kunsthistoriens teoretiske forutsetninger og fundament. Håpet var å finne et grunnlag for å bedrive kunsthistorisk forskning på en teoretisk reflektert måte.

I sin magistergradsavhandling, Kunst og kunstforståelse, utviklet Johannessen også et Wittgenstein-inspirert begrep om estetisk praksis som ble grunnlaget for det som senere ble kalt Bergensskolen i estetikk. I boken Den estetiske praksis, som Johannessen skrev sammen med Danbolt og Nordenstam, får man et visst innblikk i hvordan begrepet om estetisk praksis blir anvendt både i kunsthistorisk (Danbolt) og kunstfilosofiske (Johannessen og Nordenstam) sammenhenger. Internasjonalt ble Bergensskolen i estetikk for første gang presentert i boken Contemporary Aesthetics in Scandinavia (1980), redigert av Lars Aagaard-Mogensen og Gõran Hermerén. Det førte blant annet til at Danbolt og Johannessen i 1986 ble invitert av The American Society for Aesthetics til å delta på deres årsmøte i Boston for utdype hva Bergensskolen i estetikk stod for.

Johannessen har analysert og videreutviklet problemstillingene knyttet til begrepene om taus kunnskap og intransitiv forståelse. Også denne delen av hans virksomhet skjer på wittgensteiniansk grunnlag.[trenger referanse] Noen av resultatene er samlet i boken Praxis och tyst kunnande (1999). Andre resultater er trykket i form av artikler. Særlig kjent er artiklene «Tankar om tyst kunskap», Dialoger, 3. årgang, nr. 6, Stockholm (1988) og «Det analogiska tänkandet», Dialoger nr. 50-51, Stockholm (1999).

I september 2011 ble han tildelt Det østerrikske æreskorset av 1. klasse for sin Wittgensteinforskning.[trenger referanse]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Strukturalisme og semiologi, Nordisk sommeruniversitets skriftserie, nr. 2, 1973
  • Kunst og kunstforståelse. Bergen: Universitetsforlaget, 1978.
  • Den estetiske praksis. Bergen: Universitetsforlaget, 1979.
  • Kunstverket som estetisk objekt. Oslo: Solum, 1983.
  • Tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi. Bergen: Sigma, 1985.
  • Glimt fra vitenskapsfilosofiens hovedområder. Bergen: Sigma forlag, 1985.
  • Tyst kunskap. Didaktisk forskning i Uppsala nr. 7, Uppsala Universitet, 1989.
  • Wittgensteins senfilosofi. Filosofisk institutts bokserie nr. 42, Universitetet i Bergen 1994.
  • Kunst, språk og estetisk praksis, Institutionen för estetik, Uppsala Universitet, Uppsala 1994
  • Praxis och tyst kunnande. Stockholm: Dialoger, 1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]