Kjell Öhman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kjell Öhman
Kjell Öhman.jpg
Født 3. september 1943
Død 2015
Nasjonalitet Sverige

Kjell Ingemar Öhman (født 3. september 1943, død 5. november 2015[1]) var en svensk jazzmusiker (B3 Hammond-orgel, piano), komponist og kapellmester (blant annet for Allsång på Skansen 1994–2010). Han medvirket på omtrent 8000 innspillinger.[2]

Han ble født i Stockholm i en musikalsk familie, fikk som barn et trekkspill og begynte å ta klavertimer før han begynte på skolen.[3] Han spilte i Telstars, et populärt danseband som spilte musikk inspirert av Horace Silver og Jack McDuff, til 1968.[3] Samme år startet han Beatmakers, men oppløste bandet ettersom han fikk stadig flere studiomusikeroppdrag.[3] Han deltok i et utall skandinaviske samarbeid, som i Svend Asmussens kvartett i 1970-årene. Av internasjonale notabiliteter kan nevnes hans spill på Lionel Hampton meets Lars Erstrand (1991). I hans eget «Organ Grinders» spilte Ulf Andersson saksofon, Thomas Arnesen gitar, Claes Janson vokal, Tommy Johnson bass og Douglas Westlund trommer (Live at the Pawnshop 1991, 1993).

Med norske Knut Riisnæs og Red Holloway medvirket han på Confessin' the Blues (Gemini, 1992). Han utga The Hammond Connection (Opus 3, 1994), med Rune Gustafsson (gitar), Arne Domnérus (saksofon), Leif Dahlberg (trommer), og Mads Vinding (bass).

I 1999 var han medvirkende på utgivelse med Sandviken Storband (30 Years). Hans egen Trio, med Hans Backenroth (bass) og Joakim Ekberg (trommer) og gjest Bobby Shew, ga ut I Can't Say No (2003).

I 2004 var han (med Alice Babs) på Oslo Jazzfestival med Tribute to Duke Ellington.

Hans egen Trio, med Ulf Wakenius (itar og foredrag), var i 2006 tilbake i Oslo med oppsetningen In the Spirit of Oscar. Han var kapellmester ved Skinnarspelet i Malung i atten år, til og med 2014.[3]

Han har samarbeidet med bl.a. Alice Babs og Ulf Lundell.[4] Han var den førsta som fikk Studioräven (Musikerförbundets pris). I 2006 fikk han Jan Johansson-stipendiet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berit Nygren (6. november 2015). «Pianisten och organisten Kjell Öhman död» (svensk). Sveriges Radio. 
  2. ^ Radio, Sveriges. «Pianisten och organisten Kjell Öhman död - P1 Kultur/Kulturnytt». Besøkt 5. februar 2017. 
  3. ^ a b c d «Öhman, Kjell – pianist, organist, arrangör, kapellmästare». OrkesterJournalen (svensk). 6. oktober 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  4. ^ a b «Kapellmästaren Kjell Öhman har avlidit». Expressen (svensk). Besøkt 5. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]