Qilin

Qilin 麒麟 er også navn på et bydistrikt i provinsen Yunnan i Kina.

Qilin (kinesisk: 麒麟; Pīnyīn: qílín; Wade-Giles: ch'ilin), også kjent som keilun (kantonesisk), kirin (eller girin på koreansk), kirin (japansk), sabitun sabintu (mandsjuisk), kỳ lân (vietnamesisk) og ki-len (thai: กิเลน) er et mytologisk, opprinnelig kinesisk dyr med en kropp som likt en kimære ble beskrevet som bestående av deler av forskjellige dyr. Det er tross sitt ofte ville utseende lykkebringende og representerer ro. Når den viser seg, innvarsler den ofte en udødelig vismanns snarlige ankomst.

En qilin i Mingdynastiets utstyr som drage, fisk og okse med to små sjiraffinspirerte horn hvilende ved et Shaolintempel.

Tegnene qi og lin sies å stå for mannlig respektive kvinnelig hos mennesket. Om qilin fortelles det at den er moralsk høytstående og bare straffer syndere, samt at den er herre over alle dyr med pels. Qilin forekommer sparsomt i kinesiske kilder, men nevnes allerede av Konfucius. Den kinesiske form som vesterlendinger oftest kommer i kontakt med, er Mingdynastiets, der de finnes i rekken av vekterdyrene på veien til Minggravene. De to sjiraffer som admiral Zheng He i begynnelsen av Mingdynastiet førte til Kina fra Afrika, kom der til å kalles qílín, kanskje på grunn av likheter, men muligens også av propagandistiske grunner. Qing-dynastiets variant er et firbent dyr med dragehode, hjortehorn, fiskeskjell, okseklover samt løvehale.

Statue av en qilin fra Qing-dynastiet.

Kirin er ett av De fire kongedyrene sammen med fuglen ho-o (kinesisk fenghuang), dragen (ryū, kinesisk long) og den magiske skilpadden. I Japan regnes kirin som det mest høytstående dyret, mektigere enn dragen. Den blir avbildet vanligvis omsvøpet av flammer med en sjiraffs kropp, bakoversvept nakkehorn, og var et populært motiv blant japanske netsukeskjærere. En tradisjonell variant kan sees på flaskeetiketten til ett velkjent japansk øl med samme navn, mens Kirin også er det japanske ordet for sjiraff.

Kirinen forekommer av og til avbildet med bare det bakoversvepte hornet, noe som muligens er årsaken til at qílín i oversettelser fra øst til vest ofte feilaktig likestilles med enhjørningen. Men de to turde dog være minst like fjerne slektninger som de europeiske og kinesiske dragene, eller fuglen ho-o / fenghuang og fugl Føniks er.

Se også

• Mytologi
• Overnaturlige vesener

Litteratur

• Johny Cherry: Fabeltiere. Von Drachen, Einhörnern und anderen mythischen Wesen. Reclam, Stuttgart 2009, ISBN 978-3-15-020185-5, s. 101–102
• Josef Guter: Lexikon der Götter und Symbole der Alten Chinesen. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-04-5, s. 266–267
• Wolfgang Münke: Mythologie der chinesischen Antike. Mit Ausblick auf spätere Entwicklungen. Peter Lang, Europäischer Verlag der Wissenschaften, Frankfurt am Main 1998, ISBN 3-631-32776-5, s. 55