Kiram–Bates-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sultan Jamalul Kiram II med William Howard Taft fra Philippine Commission i Jolo (27. mars 1901)
Sulu-sultanatet og andre sultanater, annen del av 1800-tallet.

Kiram-Bates-traktaten (engelsk: Kiram-Bates Treaty, eller Bates Treaty) var en traktat inngått mellom USA og Sultanatet Sulu under den filippinsk–amerikanske krig.[1][2] Den ble inngått 20. august 1899 i Jolo i Sultanatet Sulu.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at Spania på grunn av sitt nederlag i den spansk-amerikanske krig tapte Filippinene, og amerikanerne raskt klarte å overta, ankom amerikanske styrker Jolo og fikk dermed slutt på den lange spanske militære okkupasjon som hadde vart der fra 1879. Den 20. august 1899 undertegnet sultan Jamalul Kiram II og brigadegeneral John C. Bates denne traktaten, som traktaten kom til å fungere slik at dem forhindret at Sulu-sultanatet gikk med i den filippinsk-amerikanske krig mens de amerikanske styrker var konsentrert i det nordlige Luzon.

Uten at sultanatet var klar over dette, betraktet ikke amerikanerne avtalen som en «traktat» i den forstand at den galt under den juridiske grunnregel «pacta sunt servanda», atlså at den gjaldt ubetinget. Amerikanerne hadde valgt uttrykket «agreement», som var av en lavere status innen internasjonal og amerikansk rett, og dessuten ikke trengte (og heller ikke fikk) noen ratifisering av det amerikanske senat. I realitetet hadde Bates aldri hatt som sin intensjon å få traktaten ratifisert. Som han selv sener evkulle medgi, var traktaten bare en midlertidig bekvemmelighetsordning for å vinne tid inntil de filippinske motstandsstyrker i Luzon var blitt nedkjempet.[3][4][5]

Den 2. mars 1904 erklærte da også president Theodore Roosevelt Kiram-Bates for ugyldig (null and void). Det ble fremholst at sultanen Sultan ikke hadde fått slutt på moroenes motstand og at traktaten var til hinder for effektive kolonialadministrasjon av området. Utbetalinger til sultanen og hans datuer ble også stoppet, skjønt de ble gjenopptatt senere, i november samme år, av the US Philippine Commission.

Det var også en uoverstemmelse, en svært kritisk feiloversettelse, i ordlyden mellom engelsk- og tausugspråklige versjon. Sistnevnte versjon fremstilte de to kontrahenter som likeverdige, den engelske tekst gjorde ikke det. På tausug het det: «støtte, hjelpoig beskyttelse av øya Jolo og øygruppen er i den amerikanske nasjon» (i betydningen det amerikanerne lover), mens den engelske lyder «the sovereignty of the United States over the whole Archipelago of Jolo and its dependencies is declared and acknowledged». Blant annet er det intet om at amerikanerne skulle ha noen suverenitetsmakt i denne ordlyden - noe ord for en slik «sovereignty» er ikke benyttet på tausug.[1][6][7]

Traktaten fra 1903 innebar dermed sultanatets gradvise maktnedbygging og opphevelse, den prosess som spanjolene hadde innledet i 1878.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grenville, John A. S. and George Berkeley Young. Politics, Strategy, and American Diplomacy: Studies in Foreign Policy, 1873-1917 (1966) pp 267–96, on "The influence of strategy upon history: the acquisition of the Philippines"
  • Robert A. Fulton. Moroland: The History of Uncle Sam and the Moros 1899-1920 (2009) pp 43-58

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]