Kinesisk happahund
| Kinesisk happahund | |||
|---|---|---|---|
| happahund, happa | |||
 | |||
| Hundetype | skjødehund, molosser, miniatyrhund, utdødd landraser | ||
| Opprinnelse | Kina | ||
| Egenskaper | vakthund | ||
| Livsløp | 12–16+ år | ||
| Størrelse | liten (2–5 kg) | ||
| Passer for | uaktuelt! | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | uaktuelt! (FCI #) | ||
| AKC | uaktuelt! | ||
| CKC | uaktuelt! | ||
| KC | uaktuelt! | ||
| UKC | uaktuelt! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Kinesisk happahund er en nå (trolig) utdødd småvokst landrase av molossertype som eksisterte i Kina til ut på 1900-tallet.[1] Happahunden er trolig en direkte stamfar (om enn neppe den eneste) til rasehunder som japanese chin, pekingeser og tibetansk spaniel, og trolig også indirekte til andre rasehunder, som for eksempel mops, king charles spaniel, petit brabancon og kanskje også engelsk bulldog med flere.
Biologi og historie[rediger | rediger kilde]
Et utstoppet eksemplar av typen står på utstilling ved The Rothschild collection ved Natural History Museum i Tring, i Hertfordshire, England, omkring 30 km nordvest for London. Ta-Jen, som denne hannhunden het, ble importert fra Beijing i Kina i 1906. Han døde i 1912 og ble som sådan konservert av en taksidermist og plassert en samling av sjeldne hunder og andre dyr ved Museum of London. Museet ble imidlertid delvis ødelagt under bombingen av London under andre verdenskrig. Mange av de utstoppede dyrene ble fullstendig ødelagt, og de som klarte seg ble stuet vekk på et lager, der de ble værende de neste 20 årene etter krigen. I 1968 ble imidlertid kolleksjonen restaurert og flyttet til The Walter Rothschild Zoological Museum i Tring, der samlingen fortsatt står til utstilling, på galleri 6.[2]
Happahunden var en liten (trolig 2–5 kg) langstrakt og glatthåret (langhårede varianter kan ha eksistert) hund, med korte lemmer og et kraftig bulldog-lignende brystparti med bredt ansatte buede framlemmer og et heller steilt bakparti. Hodet var bredt og relativt flattrykt i formen, med et kort (inntrykket) snuteparti og bredt ansatte store øyne samt hengeører. Ansiktet kunne sort maske. Halen var relativt kort og rett; tykk ved roten og spiss i enden. Følgende tekst står å lese om happahunden:
Known in China since 700 BC. Probably the basic breed from which the Pekingese was developed and perhaps also ancestral to the Pug. 'Ta-Jen', male, imported from Peking 1906, died 1912. Presented by the Hon. Mrs. Carnegie.
Uttrykket happa (å halte) stammer fra mandsjuisk og ble brukt som en beskrivelse på en skjødehund (trolig av alle typer) med et rullende (haltende) gangelag (som man blant annet finner hos pekingeser og tibetansk spaniel). Berthold Laufer, som skrev flere bøker om kinesisk kultur, skrev i boken Annals of Shantung Province, at små skjødehunder i Tibet sent på 1800-tallet ble referert til som happahunder, og han beskrev dem som lave, små, rene og snedige hunder man kan leke med.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sandra Choron, Harry Choron (2005) Planet Dog: A Doglopedia. Houghton Mifflin Harcourt, 2005. ISBN 978-0618517527
- ^ a b Tony Rosato (1998) The Pekingese and The Happa Dog - A remote British museum reveals enlightening clues to Pekingese origins Arkivert 24. august 2016 hos Wayback Machine.. The Pekingese Club of America. Besøkt 2017-07-29
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- The Rothschild collection, Natural History Museum
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata