Hopp til innhold

Kimærisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kimæra av rose med to forskjellige farger.

Kimærisme er en tilstand der et individ består av celler som stammer fra forskjellige zygoter. På denne måten kan man lage kombinasjoner av arter som normalt ikke vil lage levedyktige avkom, men også lage individer med flere, unike foreldrepar. Utrykket brukes i biolog og medisin, og kommer fra det greske fabeldyret kimæra.

Kimærisme hos dyr

[rediger | rediger kilde]

I genetikken brukes betegnelsen kimærisme om et blodtypefenomen der toeggede tvillinger har utvekslet bloddannende stamceller mens de lå i livmoren og dermed har utviklet to blodtyper hver. Dette fenomenet er vanlig hos kveg, der optil 90% av alle tvillinger utveksler celler. Dette oppdages vanligvis når det er tvillinger av to kjønn, slik at kvigekalven får maskuline trekk og blir en steril oksetvilling.[1]

Kimærisme brukes også om tilfeller der to fostere smelter helt sammen under fosterutviklingen, slik at enkeltindividet er dannet av omtrent like mange celler fra to ulike zygoter. Celler fra de to fosterene vil ende med å bygge opp forskjellige deler av kroppen, slik at disse delene kan ha forskjellige egenskaper, og kan resultere i fenomener som heterokromi.[2] Dersom et slikt individ er dannet fra to fostere med identisk gensett (éneggede tvillinger) vil kimærismen ikke kunne bli oppdaget. Kimærisme er også kjent fra mennesker. Hvor vanlig dette fenomenet er er usikkert, men 20% til 30% av alle graviditerer starter med to eller flere fostere, og det er mulig kimærisme er langt vanligere enn det som er kjent.[3]

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Kimæraforskningen er omstridt, særlig der det dreier seg om kombinasjoner mellom mennesker og andre arter.[4] Slik forskning ansees likevel av tilhengerne som grunnleggende for å forstå biologiske mekanismer og dermed utvikle verktøy for å helbrede sykdommer. Kimærisme er en av flere faktorer som kan gi autoimmunesykdommer.[5]

Flere kimærer har blitt laget av forskjellige dyr. Blandingen mellom geit (goat på engelsk) og sau (sheep) ble i mediene spøkefullt kalt geep.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Våbenø, A., Jørgensen, G.M. & Hjellestad, T. (2019). «Tvillingkalver, en mulighet for mer effektiv og miljøvennlig kjøttproduksjon» (PDF). Norsk veterinærtidsskrift. 131 (8): 14-21. Besøkt 4. april 2024. 
  2. ^ «The color of the human eye: a review of morphologic correlates and of some conditions that affect iridial pigmentation throughout life.». Survey of Ophthalmology. 41 (Suppl 2): S117–23. februar 1997. PMID 9154287. doi:10.1016/S0039-6257(97)80018-5. 
  3. ^ «Chimerism Explained: How One Person Can Unknowingly Have Two Sets of DNA». National Society of Genetic Counselors. Arkivert fra originalen 2. februar 2020. Besøkt 2. februar 2020. 
  4. ^ Friedman, Lauren. «The Stranger-Than-Fiction Story Of A Woman Who Was Her Own Twin». 
  5. ^ Nelson, J L (2002–2010). «Microchimerism and human autoimmune diseases». Lupus. 11 (10): 651–654. doi:10.1191/0961203302lu271oa. Besøkt 4. april 2024. 
  6. ^ It's a Geep. Time. 27. februar 1984. Arkivert fra originalen 22. august 2013. Besøkt 4. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]