Khaibarpasset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khaibarpasset
Khaibarpasset - utsikt mot Pakistan
LandAfghanistans flagg Afghanistan
Høyde o.h.1 072 meter
Kart
Khaibarpasset
34°06′36″N 71°06′42″Ø

Khaibarpasset (tidligere Khyberpasset[1], pashto: خيبر دره, urdu درۂ خیبر eller تنگه خیبر ) er det viktigste passet som forbinder Pakistan med Afghanistan. Det skjærer gjennom Safed Koh-fjellene, en del av Hindu Kush-fjellrekka. Den er en integrert del av den gamle Silkeveien, og er et av de eldste kjente fjellpass i verden. Den største høyde er 5 km inne i Pakistan ved Landi Kotal. Gjennom historien har det vært den viktigste handelsruten mellom sentral-Asia og det indiske subkontinentet. Den er også av strategisk militær betydning. Eksempelvis bygde britene under den andre verdenskrig «dragetenner», det vil hindringer i betong for å hindre tyske panservogner å invadere India.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Passet starter i øst nær Jamrud (15 km vest for Peshawar), går nordvest og slutter rett forbi Torkham på den afghanske grensen, en distanse med svingete veier på 53 km. Ruten passerer Fort Maude og Ali Masjid og når det trangeste punktet som er bare 3 meter bredt. En kommer gjennom ved Landi Kotal, fulgt av en bratt nedstigning til Michni Kandao, Landi Khana og Torkham. Her er stigningen enklere i det passet kommer ut ved Haft Chah og inn på Dakka-steppen. Fra Dakka renner Kabul-elva tilbake til Peshawar gjennom Loe Shilman Gorge, en mindre direkte og vanskeligere rute, men det var denne Aleksander den store brukte da han krysset inn i India i 326 f.Kr.

Jamrud er på 491 moh, mens Landi Kotal ligger på 1070 moh. En vei ble bygd av britene gjennom passet i 1879 og en jernbane i 1920-årene (jernbanen endte tidligere ved Jamrud).

Historie[rediger | rediger kilde]

Khaibarpasset har vært en invasjonsrute helt siden Aleksander den store, med flere muslimske invasjoner av India, som kulminerte med opprettelsen av det mogulske riket fra 1526. Andre veien invaderte britene Afghanistan gjennom passet og kjempet tre afghanske kriger i 183942, 1878-9 og 1919.

Nord for Khaibarpasset ligger i landskapet Mullagori Afridis og i sør ligger Afridi Tirah, mens innbyggerne i landsbyer i selve passet er fra Afridi-klanen. Gjennom århundrene har pashto-klaner, først og fremst Afridis og afghanske Shinwaris sett på passet som deres område og har tatt toll fra reisende for fritt leide. Siden denne formen for utpressing alltid har vært deres levebrød, er de opprørt når andre har blandet seg inn i dette. Derfor misliker de invaderende hærer og frembrudd, og andre former for autoriteter, selv om noen hærer har vært villig til å betale utpressingen i form av lønn. Motstand fra lokale stammer har vært svært harde.

George Molesworth, et medlem av de britiske styrkene i 1919, oppsummerte passet: «Hver stein i Khaibar har badet i blod».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (norsk). Besøkt 8. januar 2019. 
  2. ^ «Introducing The Khyber Pass». Lonelyplanet.com. 24. mars 2009

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Molesworth, G.N. (1962): Afghanistan 1919, Asia Publishing House.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]