Khagan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åtte av de femten khaganene av Mongolriket.

Khagan (gammeltyrkisk: Old Turkic letter N1.svgOld Turkic letter G1.svgOld Turkic letter Q.svg, qaγan, kagan, kaγan; kyrillisk mongolsk: хаган, hagan; kinesisk: 可汗; pinyin: kèhán; farsi: خاقان; khaqan; også stavet chagan, kaan, hagan, kağan, khaghan, khakhan & qagan) er en monarkisk tittel i mongolske og tyrkiske språk av samme rang som tittelen keiser, og som brukes for overhodet for et khaganat (et keiserrike, større en et vanlig khanat, men ofte forvekslet med disse i vestlige språk).

Khagan kan bli oversatt som khanenes khan, i.e. kongenes konge. I moderne mongolsk språk er tittelen khaan, hvor g'en nesten har falt bort (nå en ustemt velar frikativ), og ğ'en i moderne tyrkisk er også stum. Siden borgerkrigen i Mongolriket brukte keiseren av Yuan-dynastiet denne tittelen, og det fortsatte deres etterfølgere i Mongolia også å gjøre. Kağan er et vanlig navn i Tyrkia.

Den vanlige vestlige betegnelsen "storkhan," særlig brukt om Mongolrikets herskere, kan bli oversatt som Yekhe Khagan ("Stor keiser") eller Ih han (Их Хаан).