Malcolm Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Malcolm Anderson
Mal Anderson (1972).jpg
Født3. mars 1935[1] (84 år)
Theodore[2]
Beskjeftigelse Tennisspiller[2]
Nasjonalitet Australia
Utmerkelser Medlem av Den britiske imperieordenen, Den australske sportsmedaljen, International Tennis Hall of Fame

Malcolm «Mal» Anderson (født 3. mars 1935 i Theodore i Queensland) er en tidligere profesjonell australsk tennisspiller.

Anderson tilhørte verdenseliten blant amatørspillerne under senere halvdelen av 1950-tallet, som best var han 195758 da han var nummer 2 på rankingen. Han vant fire Grand Slam-turneringer, én i single og to i double og én i mixeddouble i løpet av sin tenniskarriere.

I 1957 vant han, som første useedede spillere, US Open gjennom å beseire sin landsmann Ashley Cooper med (10-8, 7-5, 6-4) i finalen. Tidligere i samme sesong hadde han vunnet French Open i double. Han var også i singlefinalen i Australian Open både 1957 og 1958 men tapte begge gangene til Ashley Cooper og også i finalen i US Open i 1959 måtte han se seg beseiret av samme Cooper.

Han ble profesjonell i 1959 og var dermed utestengt fra Grand Slam-turneringene. I 1968 signerte han proffkontrakt med World Championship Tennis (WCT) og han vant som WCT-proff 7 singletitler på 1970-tallet.

Som profesjonell spillere vant han i 1973, i en alder av 37 år, doubletittelen i Australian Open sammen med John Newcombe.

Anderson var også med på det australske Davis Cup-laget i årene 1954, 195758 og 1973, han spilte 19 Davis Cup-kamper hvorav han vant 13.

Malcolm Anderson ble i 2000 opptatt i International Tennis Hall of Fame.

Grand Slam-titler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 6. mar. 2015, Malcolm Anderson (International Tennis Hall of Fame & Museum), https://www.tennisfame.com/hall-of-famers/malcolm-anderson
  2. ^ a b The Bud Collins History of Tennis (2nd ed.), 542

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]