Kem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen er om byen Kem, se også KEM (andre betydninger).
Kem
Kem' 02.JPG

Våpen

Grunnlagt14. århundre (Julian)
TidssoneUTC+03:00
Postnummer186615
Retningsnummer81458
Areal21 km²
Befolkning11 604[1] (2017)
Bef.tetthet552,57 innb./km²
Høyde over havet10 meter
NettsideNettside

Kem
64°57′N 34°36′Ø

Kem (russisk: Кемь, finsk: Vienan Kemi) er en historisk by i Republikken Karelia i Nordvest-Russland. Byen ligger ved elva Kems utløp i Kvitsjøen. Jernbanen fra Petrozavodsk til Murmansk går igjennom Kem. Innbyggertall: 14 620 (folketelling 2002).

Det er funnet spor etter mennesker i Kemområdet fra mesolittisk tid (ca. 8000–4000 f.Kr.), og det er også spor etter vikinger i området. Kem er først nevnt som et gods tilhørende Novgorods posadnik (tilsvarer stadtholder) Marfa Boretskaja i 1450, da hun donerte byen til Solovkiklosteret som ligger på den største av Solovkiøyene i Kvitsjøen like utenfor byen.

Utsikt til Kem i 1911.

I 1657 ble en trefestning reist i byen. Byens bemerkelsesverdige katedral, Maria innsovnelses-katedralen, er også en trebygning, reist i perioden 17111717. Katedralen er et flott eksempel på en valmtakkonstruksjon (sadeltak hvor deler av gavlene skrås inn mot midten av mønet), som er veldig mye brukt i eldre russisk arkitektur. Katedralens ikonostas (vegg med tre dører som skiller kor fra skip) har samme særpreg som kostelige ikoner fra Novgorod på 1600-tallet.

Innbyggerne i Kem har historisk vært kalt pomorer («kystboere»). Mellom 1740 og 1917 foregikk pomorhandelen mellom folk i Kvitsjøområdet og fiskere i Nord-Norge, med hovedsakelig fisk fra Norge og korn fra Russland som handelsvarer. Kem var en av de viktigste havnebyene som tok del i denne handelen, og byens Pomormuseum har rundt 6500 artikler fra denne tiden.

I Stalin-tiden ble det anlagt flere fangeleirer innen Gulag-systemet i byen. Utbyggingen av slike leirer tok av rundt Kem omkring 1930. I Kem lå de viktigste leirene under anlegget av kanalen mellom Østersjøen og Kvitsjøen der de største slusene ble bygget. I Kem lå også administrasjonssenteret for fangeleirene på Solovkiøyene, og byen var transporthavn til øyene. Det er reist et monument til minne om de som døde i leirene i Kem.

I dag er det turisttransport med båt ut til Solovki-øyene fra havna i Kem. Reisen tar mellom to og tre timer, og er en korteste veien til disse øyene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]