Kem
- Denne artikkelen er om byen Kem, se også KEM (andre betydninger).
Kem | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Russland | ||||
Grunnlagt | 14. århundre (Julian) | ||||
Postnummer | 186615 | ||||
Retningsnummer | 81458 | ||||
Areal | 21 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 9 712[1] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 462,48 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 10 meter | ||||
Nettside | kem | ||||
Kem 64°57′N 34°36′Ø | |||||
Kem (russisk: Кемь, finsk: Vienan Kemi) er en historisk by i Republikken Karelia i Nordvest-Russland. Byen ligger ved elva Kems utløp i Kvitsjøen. Jernbanen fra Petrozavodsk til Murmansk går igjennom Kem. Innbyggertall: 14 620 (folketelling 2002).
Det er funnet spor etter mennesker i Kemområdet fra mesolittisk tid (ca. 8000–4000 f.Kr.), og det er også spor etter vikinger i området. Kem er først nevnt som et gods tilhørende Novgorods posadnik (tilsvarer stadtholder) Marfa Boretskaja i 1450, da hun donerte byen til Solovkiklosteret som ligger på den største av Solovkiøyene i Kvitsjøen like utenfor byen.
I 1657 ble en trefestning reist i byen. Byens bemerkelsesverdige katedral, Maria innsovnelses-katedralen, er også en trebygning, reist i perioden 1711–1717. Katedralen er et flott eksempel på en valmtakkonstruksjon (sadeltak hvor deler av gavlene skrås inn mot midten av mønet), som er veldig mye brukt i eldre russisk arkitektur. Katedralens ikonostas (vegg med tre dører som skiller kor fra skip) har samme særpreg som kostelige ikoner fra Novgorod på 1600-tallet.
Innbyggerne i Kem har historisk vært kalt pomorer («kystboere»). Mellom 1740 og 1917 foregikk pomorhandelen mellom folk i Kvitsjøområdet og fiskere i Nord-Norge, med hovedsakelig fisk fra Norge og korn fra Russland som handelsvarer. Kem var en av de viktigste havnebyene som tok del i denne handelen, og byens Pomormuseum har rundt 6500 artikler fra denne tiden.
I Stalin-tiden ble det anlagt flere fangeleirer innen Gulag-systemet i byen. Utbyggingen av slike leirer tok av rundt Kem omkring 1930. I Kem lå de viktigste leirene under anlegget av kanalen mellom Østersjøen og Kvitsjøen der de største slusene ble bygget. I Kem lå også administrasjonssenteret for fangeleirene på Solovkiøyene, og byen var transporthavn til øyene. Det er reist et monument til minne om de som døde i leirene i Kem.
I dag er det turisttransport med båt ut til Solovki-øyene fra havna i Kem. Reisen tar mellom to og tre timer, og er en korteste veien til disse øyene.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Pomorer – historiske lokale beboere
- Pomorhandelen – historisk forbindelse mellom Kvitsjøbyene og Nord-Norge
- Kvitsjøen
- Solovki-øyene – en øygruppe utenfor kysten til Kem med det kjente Solovki-klosteret
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Kem (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Satellittbilde av Kem (Google Maps)