Keisermor Bian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Keisermor Bian (kinesisk: 卞太后; pinyin: Biàn Tàihòu, født 30. desember 159 i landsbyen Bai (白亭) i Qi-kommanderiet (齊郡), død 9. juli 230 i Luoyang), formelt keiserinne Wuxuan (kinesisk: 武宣皇后; pinyin: Wǔxuān Huánghòu; Zhuyin Fuhao: krigerske og visekeiserinne) var keisermor i regeringstidene til keiserne Cao Pi og Cao Rui. Hun var annenhustru til Cao Cao, grunnleggeren av Wei-dynastiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, ekteskap med Cao Cao[rediger | rediger kilde]

Den senere keisermor Bian ble født i Langye-kommandanturet (i nåværende sørøsrlige Shandong). Hun kom fra enkle kår og ble i ungdomsårende tvunget til prostitusjon. Da hun var 19 år ble hun en av Cao Caos konkubiner; det turde ha vært i 187. Hun fødte ham de fire sønnene Cao Pi, Cao Zhang, Cao Zhi og Cao Xiong.

Cao Caos eldste sønn, Cao Ang, døde i 197 og ble sørget over så intensivt av sin adoptivmor, fru Ding, at Cao Cao til sist forstøtte henne, og gjorde fru Bian til sin hustru. I 213 ble Cao Cao fyrste av Wei, i 219 utnevnte keiser Xian også fru Bian til fyrstinne av Wei. Som fyrstinne var hun kjent for å være vis og beskjeden. Hun avviste særlig utsvevende festligheter da hennes sønn Cao Pi i 217 ble utnevnt til arvtaker av fyrstedømmet Wei.

Som keisermor[rediger | rediger kilde]

Cao Cao døde i 220, og Cao Pi arvet tittelen fyrste av Wei. Samme år tvang han keiseren til å tre til side til hans egen gunst, og grunnla så Wei-dynastiet. Fru Bian fikk tittelen keisermor, men ble ikke involvert verken i rikets forvaltning eller i dets felttog mot Wu-dynastiet. Hun fikk imidlertid godkjent at Cao-familiens titler og formue kom på avveie. Denne politikken med å holde dette i familien, holdt seg helt til dynastiets undergang.

Bare en gang engasjerte hun seg i egenskap av keisermor: Keiseren aktet i 226 å henrette general Cao Hong, en fetter av Cao Cao, av rent personlige grunner. Keisermor Bian minnet sønnen om Cao Hongs fortjenster; særlig om at han en gang hadde reddet Cao Caos liv. Keiseren avstod da fra å la ham henrette, men fratok ham embeder og titler.

Som enkekeiserinne og keiserinnebestemor[rediger | rediger kilde]

Etter Cao Pis død besteg sønnen Cao Rui tronen i 226. Han beæret sin bestemor med tittelen keiserinnebestemor. Imidlertid skar det seg i 227 mellom fru Bian og Cao Ruis kone, Yu, som til da hadde vært prinsesse av Pingyuan, men etter Cao Ruis tiltredelse til tronen ikke var blitt elevert til keiserinnetittel. I stedet var konkubinen Mao blitt keiserinne. Da keiserinnebestemor Bian prøvde å berolige den oppbragte fyrstinne Yu, snufset denne: «Det er vel blitt tradisjon hos Cao-slekten å foretrekke de mer foraktelige blant kvinner». Han hadde slett ikke tenkt å fornærme keiserinnebestemoren, for hun hadde glemt at denne selv kom fra de mindre ærerike kår. Keiserinnebestemoren ble skrekkelig opprørt, men Cao Rui fikk henne til å nøye seg med å sende Yu tilbake til Pingyuan.

Litteratur[rediger | rediger kilde]