Keisermor Bian
| Keisermor Bian | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. des. 159 Shandong | ||
| Død | 9. juli 230 (70 år) Luoyang | ||
| Beskjeftigelse | Prostituert | ||
| Ektefelle | Cao Cao[1] | ||
| Far | Bian Yuan | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Gravlagt | Cao Cao Mausoleum | ||
Keisermor Bian (kinesisk: 卞太后; pinyin: Biàn Tàihòu, født 30. desember 159 i landsbyen Bai (白亭) i Qi-kommanderiet (齊郡), død 9. juli 230 i Luoyang), formelt keiserinne Wuxuan (kinesisk: 武宣皇后; pinyin: Wǔxuān Huánghòu; Zhuyin Fuhao: krigerske og visekeiserinne) var keisermor i regeringstidene til keiserne Cao Pi og Cao Rui. Hun var annenhustru til Cao Cao, grunnleggeren av Wei-dynastiet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, ekteskap med Cao Cao[rediger | rediger kilde]
Den senere keisermor Bian ble født i Langye-kommandanturet (i nåværende sørøsrlige Shandong). Hun kom fra enkle kår og ble i ungdomsårende tvunget til prostitusjon. Da hun var 19 år ble hun en av Cao Caos konkubiner; det turde ha vært i 187. Hun fødte ham de fire sønnene Cao Pi, Cao Zhang, Cao Zhi og Cao Xiong.
Cao Caos eldste sønn, Cao Ang, døde i 197 og ble sørget over så intensivt av sin adoptivmor, fru Ding, at Cao Cao til sist forstøtte henne, og gjorde fru Bian til sin hustru. I 213 ble Cao Cao fyrste av Wei, i 219 utnevnte keiser Xian også fru Bian til fyrstinne av Wei. Som fyrstinne var hun kjent for å være vis og beskjeden. Hun avviste særlig utsvevende festligheter da hennes sønn Cao Pi i 217 ble utnevnt til arvtaker av fyrstedømmet Wei.
Som keisermor[rediger | rediger kilde]
Cao Cao døde i 220, og Cao Pi arvet tittelen fyrste av Wei. Samme år tvang han keiseren til å tre til side til hans egen gunst, og grunnla så Wei-dynastiet. Fru Bian fikk tittelen keisermor, men ble ikke involvert verken i rikets forvaltning eller i dets felttog mot Wu-dynastiet. Hun fikk imidlertid godkjent at Cao-familiens titler og formue kom på avveie. Denne politikken med å holde dette i familien, holdt seg helt til dynastiets undergang.
Bare en gang engasjerte hun seg i egenskap av keisermor: Keiseren aktet i 226 å henrette general Cao Hong, en fetter av Cao Cao, av rent personlige grunner. Keisermor Bian minnet sønnen om Cao Hongs fortjenster; særlig om at han en gang hadde reddet Cao Caos liv. Keiseren avstod da fra å la ham henrette, men fratok ham embeder og titler.
Som enkekeiserinne og keiserinnebestemor[rediger | rediger kilde]
Etter Cao Pis død besteg sønnen Cao Rui tronen i 226. Han beæret sin bestemor med tittelen keiserinnebestemor. Imidlertid skar det seg i 227 mellom fru Bian og Cao Ruis kone, Yu, som til da hadde vært prinsesse av Pingyuan, men etter Cao Ruis tiltredelse til tronen ikke var blitt elevert til keiserinnetittel. I stedet var konkubinen Mao blitt keiserinne. Da keiserinnebestemor Bian prøvde å berolige den oppbragte fyrstinne Yu, snufset denne: «Det er vel blitt tradisjon hos Cao-slekten å foretrekke de mer foraktelige blant kvinner». Han hadde slett ikke tenkt å fornærme keiserinnebestemoren, for hun hadde glemt at denne selv kom fra de mindre ærerike kår. Keiserinnebestemoren ble skrekkelig opprørt, men Cao Rui fikk henne til å nøye seg med å sende Yu tilbake til Pingyuan.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Chen, Shou; Pei, Songzhi (1999). Empresses and Consorts: Selections from Chen Shou's Records of the Three States With Pei Songzhi's Commentary (engelsk). University of Hawaii Press. ISBN 9780824819453.
- Lee, Lily Xiao Hong; Stefanowska, A. D; Wiles, Sue; Ho, Clara Wing-chung (1998). Biographical Dictionary of Chinese Women: Antiquity Through Sui, 1600 B.C.E.-618 C.E. (engelsk). M.E. Sharpe. ISBN 9780765641823.
- Sanguozhi