Cao Rui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cao Wei i 262.

Cáo Rùi (tradisjonell kinesisk: 曹叡; forenklet kinesisk: 曹叡; født 204 eller 205, død 22. januar 239), stilnavn Yuànzhòng (元仲), formelt Keiser Míng av Wèi (魏明帝; Wèi Míngdì: Altseende Wèikeiser), var den andre keiseren av det Cao Wei-dynastiet under de tre rikers tid i Kinas historie. I følge det tidlige Song-historikeren Pei Songzhi var Rùi en sønn av Weis første keiser Cao Pi, som igjen var en sønn av den siste Hàn-statsministeren Cao Cao, men i følge Qing-historikeren Mou Guangsheng og den moderne historikeren Lu Bi var han heller en sønn av Yuan Xi. Hvem hans far virkelig var er fremdeles omstridt.

Cáo Rùis styre har blitt vurdert på ulike måter i ulike perioder av Kinas historie. Som keiser vet man at han var en sterk militær strateg og en god leder dreven i å utnevne dyktige embedsmenn, og samtidig støttet han også personlig kunstnerne i riket. På den annen side brukte han mange ressurser på å bygge palasser og forfedretempler, og under hans styre ble de rivaliserende rikene Shu Han i vest og Østre Wu i sør bare sterkere befestet. Wus leder Sun Quan sluttet dessuten å anerkjenne Wèis overherredømme etter 229, da han utropte seg til keiser. Statens ressurser ble i stor grad brukt på store byggeprosjekter og Rùis ønske om å ha mange konkubiner, som under hans styre var flere tusener. Rett før han døde overlot han sin sønn til regentene Cao Shuang og Sima Yi, som ble et alvorlig feiltrinn for Cáo-klanen, siden Shuang tilranet seg all makten mens han likevel styrte dårlig, som førte til en voldelig reaksjon fra Yi, som i 249 styrtet ham i et statskupp og overtok Wèi-regjeringen, noe som gjorde at hans sønnesønn Sima Yan i 265 kunne styrte Wèi-dynastiet og sette opp sitt eget Jìn-dynasti.


Forgjenger:
 Cao Pi 
魏國皇帝
Keiser av Wèi

(226239)
Etterfølger:
 Cao Fang