Cao Zhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Cao Zhi

Cao Zhi (forenklet kinesisk: 曹植, tradisjonell kinesisk: 曹植, pinyin: Cáo Zhí, Wade-Giles: Ts'ao Chih, født 192 i Han Juan - nå Juancheng i Shandong, død 27. desember 232 i Weichen - nå Huaiyang i Henan) var en kinesisk dikter som levde mor slutten av Handynastiet og i De tre rikers tid. Hans dikteriske stil ble særlig høyt skattet i århundrene som følger, og har fått betegnelsen Jian'an-stil.

Både han og storebroren Cao Pi var sterke kandidater til å overta makten etter faren. Det ble Cao Pi som til slutt overtok, i 220, og erklærte seg som keiser av riket Wei. Cao Zhi ble holdt utenfor maktens korridorer, og hengav seg da fullt ut til diktningen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Cao Zhi var tredje sønn av krigsherren Cao Cao og hans annenhustru, Fru Bian. I følge Sanguozhi (Krøniken om De tre riker), var Cao Zhi i stand til å resitere Shijing, Analektene og mer enn ti tusen vers diktning innen han fylte tyve år. Hans litterære talent gjorde ham til Cao Caos favorittsønn i ung alder.

Men Cao Zhi var også i overkant selvbevisst og hadde lite selvdisiplin. Han var også en drukkenbolt. Samtidig var hans storebror Cao Pi en mer beregnende skikkelse som visste å fremvise de rette følelser til rette tider. Cao Pi nøt også et meget tettere forhold til Cao Caos tjeneskap og assistenter, og de talte vel om ham. I 217 utpekte Cao Cao så Cao Pi til sin fremtidige etterfølger.

Dette forverret Cao Zhis allerede eksentriske oppførsel. én gang red han med sin hestevogn langs den veibanen som var reservert for herskeren alene, og inn gjennom palassets hovedport. Dette forarget faren så sterkt at han lot vognføreren henrette.

Etter å ha upekt sin etterfølger tok Cao Cao skritt for å svekke andre kandidater. Han gjorde dette ved å henrette Yang Xiu, en av Cao Zhis viktigste rådgivere. Dette satte en støkk i Cao Zhi, men uten få ham til å legge om sin væremåte. Tvert i mot sank han enda dypere ned i alkoholen. I 219 ble Cao Cao nevø og ledende general Cao Ren beleiret i et fort i Fancheng (樊城; nær distriktet Fanchang i Hubei) av Guan Yu. Cao Cao satte Cao Zhi til å anføre en unnsettelsesstyrke, i det håp at oppdraget ville inngi ham mer ansvarsfølelse. Men Cao Zhi var så full at han ikke var i stand til å komme seg til å gang å motta sine ordre. Da gav Cao Cao opp å få skikk på sønnen.

Noen måneder etter døde Cao Cao. Blent det første som Cao Pi fjorde, var å fjerne Ding Yi (丁儀) og Ding Yi (丁廙), to av Cao Zhis støttespillere. Han sendte også bort Cao Zhi, likesom de øvrige brødrene fra hovedstaden til et landegods, og forbød dem å ta del i sentrale politiske saker.

Cao Zhis utsikter forbedret seg ikke etter at Cao Pi døde i 226. Han skrev til den andre Wei-keiser, Cao Rui, flere ganger, og bad om en stilling der han kunne få brukt sine talenter. I 232 bad han om et privat møte med Cao Rui for å drøfte politikk. Men antagelig betraktet Cao Rui ham som en vedvarende rival til tronen, og avslo å gi ham noen stillingstilbud. Dette gjorde Cao Zhi dvørt deprimert, og han døde kort tid etter, og etterlot seg instruksjoner om en enkel begravelse.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Cao Zhi mislyktes i politikken, men han ble hyllet som dikter, likesom sin far Cao Cao, hans storebror Cao Pi og endel andre. Deres diktning er hovedstammen i den stil som skulle bli kalt Jian'an-diktningen (建安風骨).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]