Keiser Xiaozong av Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keiser Sòng Xiàozōng.

Keiser Xiàozōng av Sòng (kinesisk: 宋孝宗; hanyu pinyin: Sòng Xiàozōng; 27. november 1127-28. juni 1194), født Zhào Bócóng (趙伯琮), skiftet senere fornavn til Yuàn (瑗), Wěi (瑋) og Shèn (昚), stilnavn Yuánguī (元瑰) og senere Yuànyǒng (元永), var den ellevte keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den andre keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 24. juli 1162 til han abdiserte 18. februar 1189. Hans tempelnavn Xiàozōng betyr "Filial forfader."

Keiser Xiàozōng var en etterkommer i sjuende generasjon etter keiser Taizu av Song, dynastiets grunnlegger. Etter at keiser Gaozongs eneste sønn og arving døde fikk administrasjonen i oppgave å lete etter alle etterkommere av keiserfamilien i hele Sør-Kina, siden alle Gaozongs nære slektninger hadde blitt tatt til fange av jursjenene da de inntok hovedstaden Kaifeng i 1127, og Shèn ble funnet og gjort til arving.

Xiàozōng var den andre sønnen til Zhao Zicheng (død 1143), posthumt kjent som Prins Xi av Xiu'an. Zicheng var sønnen til Zhao Linghua, posthumt Hertug Qingguo, som igjen var sønnen til Zhao Shijiang, posthumt Marki Huayin, sønn av Zhao Congyu, posthumt Marki Xinxing, sønn av Zhao Weixian, posthumt Hertug Yingguo, sønn av Zhao Defang, posthumt Prins Kanghui av Qin, den andre overlevende sønnen til Song Taizu.

Hans mor var Prinsesse Xiu (død 1167) med etternavnet Zhang.


Forgjenger:
 Gaozong
(Nordlige Sòng
宋朝皇帝
Keiser av Kina (Song-dynastiet)

Etterfølger:
 Guangzong