Keiser Xiaozong av Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Keiser Sòng Xiàozōng.

Keiser Xiaozong av Song (kinesisk: 宋孝宗; hanyu pinyin: Sòng Xiàozōng; født 27. november 1127, død 28. juni 1194), født Zhào Bócóng (趙伯琮), skiftet senere fornavn til Yuan (瑗), Wěi (瑋) og Zhao Shèn (赵慎).[1][2], stilnavn Yuánguī (元瑰) og senere Yuànyǒng (元永), var den ellevte keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den andre keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 24. juli 1162 til han abdiserte 18. februar 1189.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Keiser Xiàozōng var en etterkommer i sjuende generasjon etter keiser Taizu av Song, dynastiets grunnlegger. Xiàozōng var den andre sønnen til Zhao Zicheng (død 1143), posthumt kjent som Prins Xi av Xiu'an. Zicheng var sønnen til Zhao Linghua, posthumt Hertug Qingguo, som igjen var sønnen til Zhao Shijiang, posthumt Marki Huayin, sønn av Zhao Congyu, posthumt Marki Xinxing, sønn av Zhao Weixian, posthumt Hertug Yingguo, sønn av Zhao Defang, posthumt Prins Kanghui av Qin, den andre overlevende sønnen til Song Taizu.

Hans mor var prinsesse Xiu (død 1167) med etternavnet Zhang.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Da keiser Gaozongs eneste sønn og arving døde, fikk administrasjonen i oppgave å lete etter alle etterkommere av keiserfamilien i hele Sør-Kina, siden alle Gaozongs nære slektninger var blitt tatt til fange av jursjenene da de inntok hovedstaden Kaifeng i 1127.

De fant da Shèn, og han ble gjort til arving og til keiser i 1162.

Bueskyting og ridning ble gjort obligatorisk også for ikke-militære embedsmenn i 1162, inder keiser Xiaozongs styre.[3]

Fred ble oppnådd etter at keiser Xiaozong fikk sluttet fredsavtalen i Longxing med Jindynastiet i år 1164. Dette ble en rett så kostbar fred, for Songdynastiet ble tvunget til å hvert år betale dyre tributter til Jindynastiet.[4][5]

Xiaozong abdiserte i 18. februar 1189[4] til fordel for sin førtito år gamle sønn keiser Guangzong.

Keiser Xiaozong ble gravlagt i Songliuling («Seks-Song-mausoleet») ved Shaoxing i det som i dag er provinsen Zhejiang.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

=== Noter ===

  1. ^ «南宋皇帝,南宋皇帝列表,南宋历代皇帝资料介绍». 古典文学网 (kinesisk). Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 5. desember 2015. 
  2. ^ Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 309. ISBN 0674012127. 
  3. ^ Lo, Jung-pang (1. januar 2012). China as a Sea Power, 1127-1368: A Preliminary Survey of the Maritime Expansion and Naval Exploits of the Chinese People During the Southern Song and Yuan Periods. NUS Press. s. 103–. 
  4. ^ a b Imperial China 900-1800 (engelsk). Harvard University Press. 2003. s. 303-308. ISBN 0674012127. 
  5. ^ THE HISTORY AND CIVILIZATION OF CHINA (engelsk). 中央文献出版社. 2003. s. 130-131. ISBN 7-5073-1360-3. 
  6. ^ «Six Song-Dynasty Mausoleums». Shaoxing Government (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2015. Besøkt 7. desember 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gaozong
(Nordlige Sòng
宋朝皇帝
Keiser av Kina (Song-dynastiet)

Etterfølger:
 Guangzong