Keaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keaki
Nomenklatur
Zelkova serrata
(Thunb.) Makino
Populærnavn
keaki, keyaki
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieAlmefamilien
SlektZelkova
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Japan, Korea, Kina, Taiwan

Keaki eller keyaki (Zelkova serrata) er et løvfellende tre i almefamilien.

Det er et stort tre som blir 30 m høyt, og stammen kan bli 1 m i diameter.[2] Kronen er bredt kuppelformet med utsperrede greiner. Barken er glatt og lysegrå med horisontale oransje striper. På tykke stammer skaller barken av og etterlater lyst brune flekker. Bladene er 5–12 cm lange, lansettformete, spisse og tannete. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene. Frukten er 2,5–3,5 mm i diameter.[3]

Keaki foretrekker et mildt klima og fuktig, næringsrik jord. Den vokser som regel i en høyde på 500–2000 moh. Røttene er dype, og den tåler mye vind. Keaki har den største utbredelsen av Zelkova-artene og finnes i Japan, Korea, Kina og Taiwan. Den harde og bestandige veden brukes til verktøyskaft, møbler og båtbygging. Dette vakre treet plantes i parker i Europa og Nord-Amerika.[2][4] Denne arten er litt mer hardfør enn andre Zelkova og kan plantes i gode kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge.[5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ S. Bétrisey, Y. Song og G. Kozlowski (2018). «Zelkova serrata». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T61967528A61967548. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T61967528A61967548.en. 
  2. ^ a b G. Kozlowski og J. Gratzfeld (2013). Zelkova – an ancient tree: global status and conservation action (PDF). Natural History Museum Fribourg, Sveits. s. 42–45. ISBN 978-2-8399-1211-2. 
  3. ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 254. ISBN 82-10-01282-7. 
  4. ^ «Zelkova serrata». Flora of China. Besøkt 5. juli 2015. 
  5. ^ S. Sjøborg (1982). Norsk hageleksikon: pryd- og nyttevekster ute og inne. Det Beste. s. 674. ISBN 82-7010-130-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]