Katt på hett blikktak (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Katt på hett blikktak
orig. Cat on a Hot Tin Roof
Katt på hett blikktak
Generell informasjon
SjangerDrama
NasjonalitetAmerikansk
Utgitt1958
Lengde1 t. 47 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16
Bak kamera
RegissørRichard Brooks
ManusRichard Brooks
James Poe
ProdusentLawrence Weingarten
MusikkCharles Wolcott
SjeffotografWilliam Daniels
Foran kamera
MedvirkendePaul Newman
Burl Ives
Elizabeth Taylor
Annen informasjon
DistributørMetro-Goldwyn-Mayer
BudsjettUSD 3 millioner
TotalomsetningUSD 11 millioner (ca)
Premierer20. september 1958 (USA)
1959 (Norge)
Eksterne lenker

Katt på hett blikktak (originaltittel: Cat on a Hot Tin Roof) er en amerikansk dramafilm fra 1958 regissert av Richard Brooks. Hovedrollene spilles av Paul Newman, Elizabeth Taylor og Burl Ives. Filmen er basert på Tennessee Williams' prisbelønnede skuespill fra 1955.

Den ble nominert til seks Oscar. Elizabeth Taylor vant forøvrig en Golden Laurel for sine prestasjoner i filmen.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Burl Ives som Big Daddy og Paul Newman som hans sønn, Brick

Filmen handler om det problematiske forholdet mellom ekteparet Margaret og Brick på den ene siden og forholdet mellom Brick og hans far på den andre.

Brick og Maggie sliter med å få barn. Han er en tidligere idrettstjerne som nylig har måttet avslutte karrieren etter en skade. Han har også skyldfølelse på grunn av dødsfallet til en nær venn. På grunn av dette har han fått et alkoholproblem. Han har i tillegg problemer med å omgås sin autoritære far, «Big Daddy».

Brick og Maggie er for anledningen samlet hjemme hos hans foreldre i Mississippi for å feire farens 65-årsdag. Der er også hans bror og hans ufordragelige kone. En rekke konflikter oppstår under feiringen. Disse konfliktene avdekker flere sider ved den dysfunksjonelle familien som de to brødrene kommer fra. Brødrene har på hvert sitt vis blitt preget av den ukjærlige og autoritære væremåten til faren. Det blir i tillegg kjent at faren er dødssyk og har kort tid igjen å leve. Kvelden utarter til et stort emosjonelt oppgjør mellom faren og Brick. Det hele ender med forsoning og nyvunnet respekt mellom de to.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Elizabeth Taylor og Paul Newman

Filmmanuset avviker noe fra det opprinnelige skuespillet. Blant annet så er Bricks kamp med sin seksuelle legning kraftig nedtonet i filmen.

Anmelderne

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 97 % på Rotten Tomatoes.[2] Den amerikanske filmkritikeren Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[3]

Publikum

Den innbrakte 17,6 millioner dollar på amerikanske kinoer.[4]

Det kan forøvrig nevnes at den ble den syvende mest innbringende filmen ved Oslo-kinoene i 1959.[5]

Priser og nomineringer

Den ble tildelt en National Board of Review, mens Taylor vant en Golden Laurel ved Laurel Award. Den ble videre nominert til seks Oscar (inkludert beste film), tre BAFTA, to Golden Globes, en Directors Guild of America og en Writers Guild of America.[1]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IMDb awards
  2. ^ «Cat on a Hot Tin Roof». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 15. april 2017. 
  3. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  4. ^ IMDb business
  5. ^ Aftenposten aften - Oslo-kinoene tjente mest på Støv på hjernen (4.1.1960, s.4)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]