Kathrine Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kathrine Bugge
FødtKatrine Susanne Hansen
30. mai 1877[1]Rediger på Wikidata
Bodø
Død10. juni 1951[1]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseSkribent, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedTromsø lærerhøgskole
EktefelleThorolf Bugge (1902–)[2]
PartiArbeiderpartiet
Norges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge

Kathrine Susanne Bugge (født 30. mai 1877 i Bodø, død 10. juni 1951) var en norsk lærer, aktiv i arbeiderbevegelsen. Hun var eldste datter av skredder og formann i Nordland Amts Indremisjon Jakob Andreas Hansen og Mathilde Dahl. Hun giftet seg i Vardø med postbetjent Thorolf Bugge i 1902. Kathrine Bugge regnes blant en av arbeiderbevegelsens viktigste pionerer i Nord-Norge.

Kathrine Bugge fullførte middelskolen i Bodø og jobbet fra hun var 16 år en tid som guvernante. I 1895-1897 studerte hun ved seminaret i Tromsø og tok lærerutdanning, som en av tre kvinner i hennes årskull. I 1899 fikk hun en stilling som lærer ved Vardø middelskole.

Fra 1905 hadde hun og hennes mann sammen med andre i arbeiderbevegelsen nær kontakt med russiske revolusjonære og senere flyktninger fra borgerkrigen i Finland.

Kathrine Bugge var aktiv og en av flere drivende krefter i både den faglige og politiske arbeiderbevegelsen som vokste fram i Nord-Norge. Foruten arbeidernes rettigheter engasjerte hun seg også i arbeidet for barn og ungdoms velferd og levekår.

Kathrine Bugge var sentral i arbeidet med å samle kapital for å opprette avisen Finnmarken, som kom ut med sitt første nummer i 13. mai 1899.

Etter Thorolf Bugges død i 1935 deltok hun ikke direkte og aktivt i politisk, kulturelt og pedagogisk arbeid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Kathrine Susanne Bugge, Norsk biografisk leksikon ID Kathrine_Bugge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Skogheim: Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse – Kathrine Bugge, Tiden 1978