Katastrofer i petroleumsvirksomheten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Katastrofer i petroleumsvirksomheten gir en oversikt over kjente katastrofer i petroleumsvirksomheten til havs.

Katastrofer og storulykker[rediger | rediger kilde]

Katastrofer og ulykker har vært en del av hverdag for petroleumsindustrien så lenge en har drevet petroleumsvirksomhet. I tillegg har mange fått skader, de fleste trolig knyttet til mindre arbeidsulykker, støy, bruk av farlige kjemikalier og ved dykkersykdommer. De to hendelsene med de største menneskelige tap er Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel den 6. juli 1988 da plattformen eksploderte og 167 mennesker omkom, og 27. mars 1980 da boligplatformen veltet Alexander Kielland med 123 døde. Ulykkene har i ettertid blitt stående som et skrekkscenario for hva som kan skje under offshore produksjon av olje og gass. Vår del av verden har ikke noen bedre ulykkesstatistikk enn andre.

I tillegg til dødsfall har en også hatt flere store forurensingskatastrofer, men det er foreløpig ikke dekket.

Antall døde har vist en gledelig bedring siden 1980-tallet, men er fortsatt for høyt.

Deler en opp antall døde i perioden 1967-2008 i årsaker får en følgende fordeling:

Antall døde i storulykker i petroleumsvirksomheten med ti eller flere døde, fordelt på årsak og tidsepoke[rediger | rediger kilde]

Periode 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-2009 2010-2019 Samlet
Konstruksjoner og maritime systemer 103 493 48 33 53 730
Brann og eksplosjoner 0 201 28 11 31 271
Helikopter 30 56 23 57 13 179
Blowout 0 61 0 0 11 72
Kollisjoner 0 0 0 22 0 22
Samlet antall døde 133 811 99 119 108 1274

Det har vært tre store grupper ulykker knyttet til konstruksjonssvikt, brann og eksplosjoner og helikopterulykker. Grunnlaget for reduksjonen i antall ulykker siden 1980-tallet ligger i et systematisk arbeid for å redusere risikoen både i næringen og hos myndighetene. Samtidig har internasjonal harmonisering medført en standardheving i mange land.

Stag D-6 på Alexander L. Kilellnad plattformen der utmattingsbruddet inntraff.

Deler en storulykkene på plattform-typer, får en tabellen nedenfor. På verdens basis er det vesentlig flest bunnfaste plattformer (mer enn 10.000), i størrelsesorden 500 oppjekkbare plattformer og i størrelsesorden 200 halvt nedsenkbare plattformer. Antall skip, lektere og helikoptere som deltar i virksomheten er ukjent. Fordelt på antall plattformer har de halvt nedsenkbare plattformer flest døde og flest antall storulykker. Det er spesielt de to ulykkene med Ocean Ranger og Alexander L. Kielland som gjør at statistikken blir så dårlig for halvt nedsenkbare plattformer. Noe av det samme inntrykket får en ved å se på ulykker fra 1990 og framover, men her kommer helikopterne vesentlig dårligere ut enn for hele perioden. En har ikke fått til en bedre sikkerhet på helikopterne, på samme måte som ellers i næringen.

Type plattform Antall ulykker med mer enn ni døde siden 1970 Antall døde siden 1970 Antall ulykker med mer enn ni døde siden 1990 Antall døde siden 1990
Oppjekkbare plattformer 8 300 2 75
Bunnfaste jacketer 6 279 3 54
Skip og lektere 9 264 2 37
Halvt nedsenkbare plattformer 5 243 2 22
Helikopter 10 167 6 80

Konstruksjonssvikt[rediger | rediger kilde]

Som følge av Alexander Kielland-ulykken ble det gjennomført en rekke tiltak både for denne typen plattform (halvt nedsenkbare) og for andre som innebar krav om utmattingsanalyser, krav om at de skal tåle bortfall av slanke staver og krav til skadestabilitet. Kravene varierer rundt i verden, men er i dag i stor grad samordnet.

Ocean Ranger ulykken satte fokus på maritime systemer og på kompetansen til personellet som opererte systemet i en nødsituasjon, og betydningen av trening på nødsituasjoner.

Risiko knyttet til marine operasjoner og strukturer gi et betydelig bidrag til den totale risikoen. Den erfarte historiske risiko for marine operasjoner og konstruksjoner er betydelig høyere enn det en normalt får som resultat fra risikoanalyser. Verken komponent- eller systembasert pålitelighetsanalyser av konstruksjoner gir tilstrekkelig beskrivelse av den reelle risikoen. Menneskelige feil er trolig den dominerende årsaken til ulykker knyttet til konstruksjonssvikt.[1]

Om en ser på plattformer som er alvorlig skadet eller totalhavarert, er det siden 1990 en sannsynlighet på 35*10-4 pr plattformår for oppjekkbare plattformer.[2] Hendelser knyttet til konstruksjonssvikt er den dominerende årsaken til feilen på oppjekkbare plattformer. Sannsynligheten for svikt er betydelig høyere enn for andre faste konstruksjoner. For lektere og skip knyttet til oljeindustrien på 1990-tallet, har frekvensen for å synke vært vurdert til 9*10-4 per plattformår, men antallet er svært usikkert på grunn av det lave antall hendelser og plattformår. Erfaring med tankskip over hele verden[3] viser at en årlig sannsynlighet for at tankskip over 10.000 dwt skal synke (perioden 1972-1986) er 3*10-4 per tankskip. Odd Tveit[4] har funnet et samlet tap på tankskip over 50.000 brt verden for perioden 1970 til 1990 på 8*10-4 forårsaket av svikt i konstruksjoner, ballast og mekaniske systemer.

Brann og eksplosjon[rediger | rediger kilde]

Deepwater Horizon i brann den 21. april 2010.

Piper Alpha-ulykken satte fokus på gasslekkasjer. Det foregår et betydelig arbeid både i Norge og Storbritannia for å redusere antall utslipp og for redusere mulighetene for antennelse av gasslekkasjer (tennkildekontroll).

Helikopterulykker[rediger | rediger kilde]

Denne gruppen er som for konstruksjonssvikt karakterisert av få hendelser, men med svært alvorlig konsekvenser når det skjer. Det viktigste tiltaket framover er utskifting av eldre helikopter til nyere med større feiltoleranse. Utilsiktede enkeltfeil skal ikke lengre kunne føre til totalhavari.

Denne gruppen er den eneste som ikke har noen reell forbedring på ulykkesstatistikken.

Oversikt over ulykker[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er en oversikt over kjente katastrofer etter 1960 som kan knyttes direkte opp mot aktiviteter i petroleumsvirksomheten til havs. I listen under er det ikke tatt med katastrofer med oljeutslipp.

Liste over katastrofer i petroleumsvirksomheten med ti døde eller flere[rediger | rediger kilde]

År Innretning og beskrivelse av hendelse Type innretning Land Omkomne  
  1988 Piper Alpha gasslekkasje med brann og eksplosjon Jacket Storbritannia 167  
  1980 Alexander Kielland en utmattingssprekk førte til at et stag sprakk opp for så å bli revet av istorm. Sprekken stammet fra fabrikasjonsfasen. Forankringen holdt plattformen på rett kjøl en stund til den også røk, og plattformen tippet over. Halvt nedsenkbar Norge 123  
  1989 Seacrest sank. Den hadde for mange borerør oppe i boreriggen slik at den var for topptung, og dermed for dårlig stabilitet (metasenterhøyde). Boreskip Southern Gulf of Thailand 91  
  1982 Ocean Ranger sank i storm. Vanninntrenging førte til at kraftforsyningen sviktet. Feilaktig manuell styring av ballastsystemet medførte at den sank. Halvt nedsenkbar New Foundland, Canada 84  
  1983 Glomar Java Sea sank Boreskip Kina 81  
  25. november 1979 Bohai 2 understellet sviktet.[5] Oppjekkbar plattform Kina 72  
  15. juni 1980 Bohai 3 brann Oppjekkbar plattform Kina 70  
  19. desember 2011 Kolskaya sank under tauing Oppjekkbar plattform Russland 53  
  6. november 1986 Helikopterstyrt - utmatting og svikt i hovedrotor/gearboks og styrt. Helikopter Boeing BV234 (Chinook) Storbritannia 45  
  16. august 1984 Enchova PCE 1 - blowout, brann og livbåt som falt i sjøen Jacket Brasil 42  
  4. desember 2015 Guneshli field - brann etter at det gikk hull i rørledning Jacket Kasakhstan 31  
  1994 DLB 269 vannfylling Lekter Mexicogulfen 26  
  30. juni 1964 C.P. Baker blowout.[6] Borelekter, katamaran-type Mexicogulfen, USA 22  
  15. august 1991 McDermot Lay barge 29 Leggefartøy USA 22  
  2005 Bombay High North kollisjon med hjelpefartøy som traff et gasstigerør. Jacket India 22  
  2007 Usumacinta fundamentsvikt. Jackup Mexico 22  
  desember 1956 Qatar I - sviktet under tauing og sank.[7] Oppjekkbar plattform Arabiske gulf 20  
  2009 Under landing traff helikopteret riggen, veltet, tok fyr og falt i sjøen. MiG-8 helikopter Ukraina 20  
  mars 1983 Nowruz Platforms - brann. "platform" Persiabukta 20  
  2.10.1980 Ron Tappmeyer blowout Jackup Saudi Arabia 19  
  1974 Gemini konstruksjonssvikt Jackup Mexicogulften 18  
  1978 Sikorsky S61 - Main rotor gearbox failure and crash. Helikopter Norge 18  
  1996 Ubit - Brann og eksplosjon[8] "Plattform" Nigeria 18  
  2009 Helikopterulykke – tap av hydraulikktrykk. Helikopter Sikorsky S92 Canada 17  
  2009 Svikt i rotor-girkassen førte til at rotoren løsnet fra helikopteret og at rotorvingene slo mot halen, som til slutt løsnet fra hovedkroppen Helikopter Super Puma Storbritannia 16  
  1985 Trintoc Atlas gasslekkasje og eksplosjon Halvt nedsenkbar plattform Canada 14  
  1983 Sea Gem konstruksjonssvikt Oppjekkbar lekter Storbritannia 13  
  1976 Ocean Express under tauing.[9] Jackup Mexicogulfen 13  
  1983 B.O.S. 355 Eksplosjon Lekter Mexicogulfen 13  
  2001 Westland Wessex Mk 60 helikopter - Strømtap til hovedrotor gearboks og styrt. Helikopter Storbritannia 13  
  1977 Sikorsky S61 helikopter - Svikt i hovedrotor gearboks og styrt. Helikopter Norge 12  
  1997 Eurocopter AS332 (Super Puma) helikopter - Svikt i motor og tap av kontroll. Helikopter Norge 12  
  1985 Tonkawa slagside Borelekter Mexicogulfen 11  
  2003 Stevns Power veltet under ankerhåndering Ankerhånderingsfartøy Afrika 11  
  1985 Helikopter utmatting av rotorbladet Sikorsky S-76A Storbritannia 11  
  1992 Helikopter ved Shells Cormorant Alpha Eurocopter AS332 (Super Puma) Storbritannia 11  
  16. juli 2002 Helikopter ved Leman Field - Svikt i hovedrotoren og styrt. Eurocopter AS332 (Super Puma) Storbritannia 11  
  2001 Petrobras 36 (P36) sank etter en kjede med hendelser som startet med at en lagertank med olje i skaftet sprakk, gass eksploderte, 11 personer ble drept i ekplosjonen, sjøvannsledning ble ødelagt, vannlekkasjen lot seg ikke stoppe og innretningen sank. Halvt nedsenkbar Brasil 11  
  2010 Deepwater Horizon drev leteboring. De har trolig fått en blowout med olje opp på dekket. Gass ble antent og en fikk fikk eksplosjon, og så brann. Etter to dager sank plattformen. Halvt nedsenkbar USA, Mexicogulfen 11  
  1985 Concem Lekter med betongblandeverk veltet ved bygging av Condeep i Gandsfjorden. For dårlig stabilitet. Lekter Norge 10  
  1985 Avco 55 Lekter Lekter Mexicogulfen 10  
  1995 UBIT Eksplosjon og brann Jacket Mexicogulfen 10  

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Kvitrud, Gerhard Ersdal and Roger L Leonhardsen: On the Risk of Structural failure on Norwegian Offshore Installations, OMAE, 2001.
  2. ^ Arne Kvitrud, Gerhard Ersdal and Roger L Leonhardsen: On the Risk of Structural failure on Norwegian Offshore Installations, OMAE, 2001.
  3. ^ Sprouge John: A guide to quantitative risk assessment for offshore installations, The centre of marine and petroleum technology, Aberdeen, 1999, side XI.27
  4. ^ Tveit Odd J: Risk management approach to FPSOs in Statoil, FPSO Symposium, Bechtel Tower, Houston, March 9-10, 1998.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-08-11. Besøkt 15. februar 2011. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-08-11. Besøkt 15. februar 2011. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-08-11. Besøkt 15. februar 2011. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-08-11. Besøkt 15. februar 2011. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2011-08-11. Besøkt 15. februar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]