Karpatiske Sich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karpatiske Sich (ukrainsk: Організація народної оборони Карпатська Січ, Orhanizatsiia narodnoii oborony Karpatska Sich-Nasjonal Forsvarsorganisasjon Karpatiske Sich)[1] er irregulære soldater fra den kortvarige eksistensen av det såkalte Karpato-Ukraina.

Styrke og organisasjon[rediger | rediger kilde]

Karpatiske Sich (Karpatska Sich) (Karpatiske Sich Nasjonale Forsvarsorganisasjon) var en paramilitær organisasjon i den karpatiske del av Ukraina i årene 1938-9, dannet i november 1938 fra enheter fra det ukrainske nasjonale forsvaret (organisert I Uzjhorod av ukrainske nasjonalister og ledet av Stepan Rosokha).

I februar 1939 Hadde Sich opp til 15 000 medlemmer, men bare 2000 var organisert for å kjempe.[2] Sich hadde fem garnisoner, som inneholdt totalt 2000 mennesker, hvorav bare 300-400 var bevæpnet.[3] Strukturen lignet på den som kosakkene brukte, med betegnelser som Otaman (sjef), Sotnyk (selskap (sotnya) sjef), Chotar (Tropp (chota) Sjef), Desiatnyk (korporal), Starshy Sichovyk (visekorporal) og Sichovyk (menig). Uniformer ble vedtatt i februar 1939 og besto av en fire knapp tunika med åpen krage og knebukser. Insignia var ikke standardisert. Sich brukte tsjekkiske våpen.[2]

Offisiell veteranstatus i 2019[rediger | rediger kilde]

I slutten av mars 2019 var tidligere karpatiske sich-soldater (og andre tidligere medlemmer av irregulære væpnede grupper innen ukrainske nasjonalister som var aktive under andre verdenskrig og det første tiåret etter krigen) offisielt gitt status som veteraner.[4] Dette betydde at de for første gang kunne motta veteranfordeler, inkludert gratis offentlig transport, subsidiert helsehjelp, årlig pengestøtte og offentlige tjenesterabatter, og vil nyte de samme sosiale ytelser som tidligere ukrainske soldater tilhørende den Røde Hær av Sovjetunionen.[4]

Det hadde vært flere tidligere forsøk på å gi tidligere ukrainske nasjonalistkrigere offisiell veteranstatus, spesielt under administrasjonen i 2005-2009 under President Viktor Jusjenko, men alle mislyktes.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ It is 80 years ago Carpathian Ukraine declared its independence (80 років тому Карпатська Україна проголосила незалежність). Istorychna Pravda (Ukrayinska Pravda). 14 March 2019
  2. ^ a b Peter Abbott, Oleksiy Rudenko. (2004). Ukrainian Armies 1914-55 Oxford: Osprey Publishing.
  3. ^ Paul R. Magocsi, Ivan Ivanovich Pop. (2002). Encyclopedia of Rusyn history and culture . University of Toronto Press: pp.57-58.
  4. ^ a b c Former WWII nationalist guerrillas granted veteran status in Ukraine, Kyiv Post (26 March 2019)
    Law recognizing Ukrainian Insurgent Army fighters as veterans enforced, 112 Ukraine (26 March 2019)