Karl Friedrich Abel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Carl Friedrich Abel
Thomas Gainsborough, 1777
Abel med viola da gamba
Thomas Gainsborough

Karl Friedrich Abel (også Carl; født 22. desember 1723 i Köthen i Anhalt; død 20. juni 1787 i London) var en tysk komponist og gambevirtuos.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faren, Christian Ferdinand, var Premier-Musicus i stedets hofforkester som en tid var under ledelse av Johann Sebastian Bach.

Karl Friedrich Abel kan ha vært student hos Bach ved Thomasschule i Leipzig, men det er ikke dokumentert.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Derimot er det sikkert at Bach anbefalte Abel for Johann Adolf Hasse, dirigent for hoffkapellet i Dresden, og at Abel var „Kammermusiker des Königs von Polen“ i kongens hofforkester i ni år (1748–1757). På grunn av syvårskrigen reiste han fra Dresden i 1757. Etter noen års omflakkende tilværelse kom han til England i 1759 og ble kammermusiker for dronning Charlotte av England.

I 1762 kom Johann Sebastian Bachs yngste sønn, Johann Christian Bach, til London. Bach og Abel ble venner, og grunnla i 1764 de populære «Bach-Abel Concerts», de første abonnementskonsertene i engelsk historie. Konsertene ble i ti år arrangert av Teresa Cornelys, en tidligere operasangerinne fra Venezia som eide en konsertsal.

I 1764 kom også den åtteårige Wolfgang Amadeus Mozart med sin far til London og besøkte Abel, og studerte hans kompositoriske sats. Som forbilde kopierte han Abels Ess-Dur-symfoni (op. VII,6) i sin notisbok, og dermed er den senere ved en feiltagelse blitt oppført i Köchelverzeichnis som Mozarts «Sinfonie Nr. 3 in Es-Dur» under nr. 18.

I 1775 ble konsertene arrangert uten Teresa Cornelys, og suksessen uteble – spesielt etter Bachs død i 1782. Abel vendte tilbake til Tyskland, men klarte ikke å få fotfeste, så etter to år så han seg nødt til å returnere til London. Her var han fremdeles en etterspurt utøver på nye og gamle instrumenter. Hans død ble framskyndet av at han ble alkoholisert og levde sine siste år i fattigdom.

Abel var den siste store gambesolist. Med ham forsvant instrumentet fra orkesteret – snart også som soloinstrument. Det finnes flere gode portretter av ham, blant annet to laget av hans mangeårige venn Thomas Gainsborough.

Verker[rediger | rediger kilde]

Abel skrev bl.a. symfonier, overtürer, konserter, sonater og soloer;

  • Kleine Sinfonie in F-dur
  • Sonate Nr. 1 für Oboe und Klavier C-Dur
  • Sonate Nr. 2 für Oboe und Klavier F-Dur
  • Sonate Nr. 3 für Oboe und Klavier D-Dur
  • Sonate Nr. 4 für Oboe und Klavier B-Dur
  • Sonate für Viola da gamba solo C-dur
  • Sonate für Viola da gamba solo d-moll

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Karl Friedrich Abel på Encyclopædia Britannica 1911 – originaltekst