Kallippos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kallippos
Fødtca. 370 f.Kr.Rediger på Wikidata
CyzicusRediger på Wikidata
Dødca. 300 f.Kr.Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, astronomRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Eudoksos fra KnidosRediger på Wikidata
FagfeltAstronomi

Kallippos var en gresk astronom og matematiker. Han var født i Kyzikos ved Marmarahavet omtrent i år 370 fvt, men studerte i Athen ved Platons akademi hvor han kan ha vært elev av Eudoksos.[1]

Senere arbeidet han med Aristoteles ved hans Lyceum. Her var det rådende verdensbilde en stasjonær jord omringet av bevegelige, konsentriske sfærer eller kuleskall med jorden som sentrum hvor solen, planetene og stjernene befant seg. Dette var utarbeidet av Eudoksos, men Kallippos prøvde å forbedre hans modell ved å innføre flere sfærer for å gi bedre overensstemmelse med sine egne og andres observasjoner. De viktigste besto av nøyaktigere fastsettelse av jevndøgn og solhverv. På den måten kunne han bestemme lengden av årstidene. Han fant rundt år 330 fvt at våren besto av 94 dager, sommeren var 92 dager lang, høsten 89 dager og vinteren 90 dager lang, Dette betydde at solens bevegelse på himmelen gjennom året ikke kunne være jevn. Nesten to hundre år senere utviklet Hipparkhos en enklere modell for denne effekten der solen beveget seg med konstant hastighet på en eksentrisk sirkel som ikke hadde jorden i sitt sentrum.[2]

Disse observasjonene medførte at Kallippos fant også en mer presis verdi for ett tropisk år. Ved å benytte denne i forbindelse med den 19-årige Meton-syklusen i den lunisolarkalenderen, kunne han utvide denne til en 76-årig periode bestående av fire Meton-sykluser. Den blir omtalt som en Kallippos-syklus og ble benyttet av senere astronomer i mange århundrer.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ H. Thurston, Early Astronomy, Springer-Verlag, New York (1994). ISBN 0-387-94822-8.
  2. ^ C.M. Linton, From Eudoxus to Einstein, Cambridge University Press, Cambridge (2004). ISBN 0-511-21646-7.
  3. ^ J. Evans, Ancient Astronomy, Oxford University Press, Oxford (1998). ISBN 0-19-509539-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]