Kalkulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En kalkulasjon er en beregningsprosess der ett eller flere tall regnes ut basert på en matematisk formel eller en algoritme.[1] Ordet kan bli brukt for å omtale prosessen, men kan også brukes for å omtale en beskrivelse av stegene i prosessen. Mer løselig kan ordet også brukes om å gjøre et overslag, en estimering.

Resultatet av en kalkulasjon er en kalkyle.[2] Ordet brukes gjerne om en oppstilling av den gjennomførte beregningen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «kalkulasjon» er avledet fra det latinske ordet «calx», som betyr kalk eller kalkstein. Endelsen «ulus» er en diminutiv form, og ordet «calculus» ble brukt for å betegne en liten stein. I romerriket kunne en utføre beregninger ved hjelp av et tellebord - en bord og småstein. Verbet «calculare», som bokstavelig betydde å bruke småstein, fikk etter hvert betydningen «å utføre aritmetikk».[3]

Matematikk[rediger | rediger kilde]

På 1600-tallet ble ordet «calculus» i matematikk knyttet til det nyoppdagede fagfeltet infinitesimalregning.[3] Gradvis er bruken av «calculus» i engelsk språk vokst til å omfatte fagfeltet som på norsk kalles matematisk analyse eller «kalkulus».

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I økonomi er kalkulasjon eller kostnyttekalkyler en metode for å balansere alle innsatsfaktorer mot gevinster, for å beregne resultat, avkastning eller tilbakebetalingsvilkår. Kalkulasjon er et vektøy for å sette pris på varer og tjenester.

Varehandel[rediger | rediger kilde]

Kalkulasjon er viktige prinsipp i all varehandel. Alt fra kjøp og salg av vanlige varer som mat, til byggevarer og hele ferdige systemer. Kalkulasjon bygger på beregning av en vares grunnkostnader og man kalkulerer basert på sine ressurser, inn et påslag for å oppnå fortjeneste. Dette påslaget kan variere stort og konkurranse mellom bedrifter vil styre påslagsprosenten

Tjenester[rediger | rediger kilde]

I denne sammenhengen skal gjerne et stykke arbeid utføres for en fastpris , eller enhetspris. En tiltakshaver(f.eks staten, eller en privat boligbygger) vil ha rollen som ønsker arbeidet utført, han kan da lage et anbud som beskriver hva som skal utføres. Entreprenør vil være parten som utfører arbeidet og kommer fram til en pris for å utføre arbeidet. Entreprenøren lager da en kalkyle . Kalkylen omfavner da både innkjøp av materialer og arbeidstimer som medgår for å komme i mål. Entreprenøren oversender prisen/prisene til tiltakshaver for en vurdering. Entreprenøren sender da et pristilbud. Det er vanlig at tiltakshaver har spurt flere entreprenøren slik at en vurdering og sammenligning av priser kan gjøres.

Dette er fremgangsmåten for bygging av f.eks infrastruktur, boliger og offshore i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. ISBN 0-00-434347-6. 
  2. ^ Trond Smith-Meyer, Øyvind reisegg, red. (2001). Aschehougs og Gyldendals store ettbinds leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1260-6. 
  3. ^ a b Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English. Washington, DC: The Mathematical Association of America. ISBN 0-88385-511-9. 

Se også[rediger | rediger kilde]