K. Axel Nielsen
K. Axel Nielsen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. feb. 1904 Nørresundby | ||
Død | 31. des. 1994 (90 år) Hadsund | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
Barn | Birgitte Flindt Pedersen | ||
Parti | Socialdemokratiet | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Danmarks justisminister | |||
11. oktober 1971–27. september 1973 | |||
Regjering | Krag III og Jørgensen I | ||
Forgjenger | Knud Thestrup | ||
Etterfølger | Karl Hjortnæs | ||
26. september 1964–2. februar 1968 | |||
Regjering | Krag II | ||
Forgjenger | Hans Hækkerup | ||
Etterfølger | Knud Thestrup | ||
Folketingsmedlem | |||
1953–1973 | |||
Valgkrets | Nordjyllands amtskrets |
Knud Axel Nielsen (født 10. februar 1904 i Hvorup ved Nørresundby, død 31. desember 1994 i Hadsund) var en dansk landsrettssakfører og sosialdemokratisk politiker. Han var medlem av Folketinget for Nordjyllands amtskrets 1953–1973 og Danmarks justisminister 1964–1968 og 1971–1973.
Han tok studentereksamen i Aalborg i 1922 og juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1929. I studietiden var han engasjert i Studentersamfundet og Clarté, som tilhørte den politiske venstresiden. Etter eksamen var han sakførerfullmektig i Aalborg og Hobro, og etablerte sin egen sakførervirksomhet i Hadsund i 1932. I 1933 fikk han også bevilling til å føre saker for Vestre Landsret. Han ble også en meget benyttet auksjonarius.[1][2]
Nielsen ble styremedlem i den sosialdemokratiske foreningen i Hadsund i 1936 og medlem av Socialdemokratiets hovedstyre i 1945. Fra 1953 var han medlem av Folketinget for Nordjyllands amtskrets, og satt blant annet som formann i grønlandsutvalget 1962–1964 og medlem av Folketingets delegasjon til Nordisk råd 1964–1973.[2]
Nielsen var justisminister i Jens Otto Krags andre og tredje regjering (1964–1968 og 1971–1972) og i Anker Jørgensens første regjering (1972–1973). Han stod blant annet for avkriminaliseringen av homoseksualitet, opphevelsen av forbudet mot prevensjonsreklame og en oppmykning av forbudet mot tatovering. Han fjernet også straffen for homoseksuell prostitusjon og likeså straffen for skriftlig pornografi. Han innførte muligheten for prøveløslatelse og åpnet for at innsatte kunne settes i arbeid utenfor fengselet. I sin siste periode skjerpet han straffene for økonomisk kriminalitet og krenkelser av privatlivet, men senket den øvre strafferammen for voldtekt. Fremfor alt huskes han for lovgivningsarbeidet for selvbestemt abort i 1973. Alle disse reformene var kontroversielle i sin samtid. Konflikt med Anker Jørgensen førte til at Nielsen etter eget ønske trakk seg fra regjeringen i 1973.[1][3]
Han var sønn av lærer og senere revisor i direktoratet for sygekassevesenet Christen Nielsen og hustru Else Marie Andersen. Han giftet seg i 1933 med farmasøyt Helga Christine Behrens. Blant deres barn var advokat Klaus Axel Nielsen og viseborgermester i Birkerød kommune Birgitte Flindt Pedersen, som er gift med journalist, forfatter og filminstruktør Jørgen Flindt Pedersen. Sønnesønnen Jakob Axel Nielsen har vært advokat, næringslivsleder og konservativ folketingsmann og minister.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Dybdahl, Vagn. «K. Axel Nielsen». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). denstoredanske.dk. Besøkt 21. oktober 2019.
- ^ a b Krak, Ove (1983). Kraks Blå Bog (på dansk). Kraks Legat. s. 834. ISBN 87-7225-232-4.
- ^ Skou, Kaare A. (2005). Dansk politik A–Å. Leksikon (på dansk). København: Aschehoug. s. 519. ISBN 978-87-11-31440-1.