Jærsk
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Jærsk er navnet på talemålet eller dialekten på Sør-Jæren. Det hører til de sørvestlandske dialektene. Jærsk tales i kommunene Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Bjerkreim [trenger referanse]. I tillegg består Sandnes-dialekten (Gaugamål) av betydelige særtrekk felles med Jærsk.
Jærsk kan deles i et nordlig og et sørlig område. Den største forskjellen er pronomenet «oss», som nord for Hå-elva er «osse», mens det sør for elva er «okke».
Skarre-r er et trekk ved med jærsk. Personlig pronomen entall (eg/jeg) er påvirka av vokalsenkning og er derfor ikke «eg» som på Stavanger-dialekten og Sandnes-dialekten, men «æg».[trenger referanse]
Andre særtrekk er sammentrekning av flere ord når de skal uttrykkes muntlig. "det er ikke mange" ville blitt "dæ æ'kje'mange".
Å ta (å ta – tar – tok – har tatt) bøyes slik på jærsk: å ta – tæge – tog – he toge.
Kjente brukere av dialekten[rediger | rediger kilde]
Kaizers Orchestra er et jærsk rockeband som bruker jærsk når de synger. 11. desember 2007 mottok de Rogaland fylkeskommune sin Bragdpris 2007. I begrunnelsen heter det: Kaizers Orchestra har opparbeidet seg et renommé som et av Norges beste konsertband. De er kjent både nasjonalt og internasjonalt, og har markedsført Rogaland og jærdialekten på en god måte.
Fotballspilleren Erling Braut Haaland kommer fra Bryne og snakker jærsk offentlig.
Arne Garborg skrev et landsmål med sterkt innslag av jærsk.
Grammatikk[rediger | rediger kilde]
Substantiv[rediger | rediger kilde]
Hankjønn[rediger | rediger kilde]
Hovedregel:
En gutt – gutten – fleire gutta – adle guttane
Hunkjønn[rediger | rediger kilde]
Hovedregel:
Ei jenta – jentå – fleire jente – adle jentene
Ei dør – dørå – fleire døre – adle dørene
Intetkjønn[rediger | rediger kilde]
Hovedregel:
Ett hus – huse – fleire hus – adle huså
Ett eple – eple – fleire eple – adle eplene
Verb[rediger | rediger kilde]
Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».
Sterke verb[rediger | rediger kilde]
A-verb:
Å hiva - hive - heiv - he heve
Å snofla – snofle – snofla – he snofla (å snofla = å snuble)
E-verb:
Å spæla – spæle – spælte – he spælt
Å prøva – prøve – prøvde/-te – he prøvd-/t
Nå-verb:
Å nå – når – nådde – he nådd
Å spy – spyr – spudde – he spudd
Å slida – slide – sleid – he slede
Å kryba – krybe – kraob/krøyb – he krøbe
Pronomen[rediger | rediger kilde]
Personlige pronomen[rediger | rediger kilde]
Subjektsformer:
Entall: Æg, du, han, hu, dæ
Flertall: Me, de/dåkke, dei
Objektsformer:
Entall: Mæg, dæg, (h)an, (hen)na, det
Flertall: Osse/Okke, dåkke, dei
Eiendomspronomen[rediger | rediger kilde]
Entall:
Hankjønn: Min, din, (h)ans, (hen)nas
Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, (hen)nas
Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, (hen)nas
Flertall:
Vår(t)/Okka, dåkka/as, deira/as
Spørreord[rediger | rediger kilde]
Bokmål – jærsk
Hva – kæ
Hvor – kor
Hvem – kem/kenn
Hvorfor – keffår/koffår
Hvordan – koss/kossen
Når – korti/koti/kæ ti
Hvilken/hvilke/hvilket – kæ for ein/kæ for nogen/kæ for et/kæ for ei