Hopp til innhold

Juozapas Kukta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juozapas Kukta
Født3. nov. 1873Rediger på Wikidata
Trakiniai
Død16. juni 1942Rediger på Wikidata (68 år)
Kaunas
BeskjeftigelseOffentlig person, katolsk prest (1898–), lærer, katolsk biskop (1926–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Kaišiadorys (1926–1942) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige romersk-katolske teologiske akademi (18951899)
Vilnius St. Joseph Seminary (18911895)
GravlagtCathedral of the Transfiguration of Our Lord, Kaišiadorys

Juozapas Kukta (født 3. november 1873 i Trakiniai i guvernementet Kovno i Det russiske keiserdømme, død 16. juni 1942 i Kaunas i det sovjetiskokkuperte og -annekterte Litauen) var en litauisk katolsk prelat som var biskop av Kaišiadorys.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Juozapas Kuktas foreldre var velstående bønder. Etter å ha studert hjemme dro han til Vilnius sammen med onkelen Martynas Kuktas, en av de første litauiske boktrykkerne. Han fullførte sin videregående utdanning privat. I en alder av 18 år begynte han Wilnos (Vilnius') presteseminar. Etter eksamen der studerte han 1895–1899 videre ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i St. Petersburg og tok lisensiatgrad der.

Han ble presteviet 31. desember 1898. Han ble så sjelesørger i fra 1899–1901 i Treenighetskirken ved Morgengryets port. Etter at St. Nikolaskirken ble tilbakeført til den katolske kirke var Kukta sogneprest der fra 1901 til 1906. var hennes pastor. Det ble hær gjemt et litauisk trykkeri. Her begynte han å holde gudstjenester på litauisk språk og dannet et kirkekor med litauiske sangere. Kirken ble sentrum for den litauiske nasjonale bevegelse i Vilnius.

I 1902 ble han også religionslærer ved Vilnius handelsskole, en fire-klassers byskole, og i et ungdomsfengsel. Han underviste litauere i troen på litauisk. Han var en ivrig forsvarer av litauiske interesser. I Vilnius i 1904 var en av dem som stod bak en ny avis etter opphevelsen av presseforbudet. I 1905 deltok han i Den store Seimas i Vilnius. Fra 1906 underviste han i litauisk ved Vilnius' presteseminar. I 1922 deporterte polakkene ham og 33 andre litauiske personligheter fra Wilno.

Han ble utnevnt til biskop i april 1926 og bispeviet 1. mai 1926 av erkebiskop Jerzy Bolesław Matulewicz-Matulaitis, M.I.C., og de medkonsekrerende erkebiskoper Juozapas Skvireckas av Kaunas og Pranciškus Karevičius (Karewicz) M.I.C. (emeritus).

Han arrangerte det nye bispedømmets første eukaristiske kongress i 1936. innkalte til bispedømmesynode 11.– 13. mai, opprettet mer enn ti nye menigheter og utsendte 17 hyrdebrev. Biskop Kukta inndelte bispedømmet inn i 9 dekanater: Alytus, Giedraičiai, Merkinė, Molėtai, Saldutiškis, Stakliškės, Širvintos, Žąsliai og Žiežmariai. I 1928 opprettet han et domkapittel (fire prelater og fire kanniker). Han bygget bispedømmets katedral og fukllførte byggingen av bisperesidensen. I 1940 omfattet bispedømmet Kaišiadorys 67 kirker.

Han var vennlig innstilt til den hviterussiske bevegelse, og i 1940 sendte han et gratulasjonstelegram til den katolske prest fader Adam Stankievič i forbindelse med hans 25-års prestejubileum og hyllet hans hviterussiske nasjonale engasjement.

Inn i sin alderdom forble han en åpen og ærlig forsvarer av kirkens rettigheter. I 1941 oppsøkte han med biskop Vincentas Borisevičius de sovjetiske kommunistlederne Nikolaj Pozdniakov og Mečislovas Gedvilas og presenterte et memorandum til det sovjetiske lederskap på vegne av biskopene, der de påtalte regjeringens brudd på den litauiske grunnlov og kirkens rettigheter.

Han døde 16. juni 1942 i Kovno (Kaunas).[1]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]