Hopp til innhold

Juoksáhkká

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utsnitt fra en sørsamisk tromme fra Åsele med tre vanlige motiv markert: forrådshuset (1), reinkveet (2) og de tre mødregudinnene Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká (3-5).

Juoksáhkká eller Juksakka er en av gudinnene for svangerskap og fødsel i samisk religion. Sammen med sin mor Máttaráhkká og sine to søstre Sáráhkká og Uksáhkká spiller hun en viktig rolle i unnfangelse og forløsning,[1] og var de guddommene som «sto nærmest dagliglivet.»[2]

En prinsippskisse av innredningen av en gamme, her med lulesamiske termer. Ildstedet Árran i midten, døråpningen Uksa nederst. På begge sider plass for menneskene. Innerst Boassjo, stedet som fra gammelt av var et hellig rom for våpen og tromma, men som etterhvert gikk over til å være en plass for matlaging. Her i Boassjo hadde Juoksáhkká tilhold.[3]

Det siste leddet i navnet er «ahka»/«akka» – som betyr gammel kvinne, kone eller bestemor. Det første leddet kommer fra ordet juoksa, bue. Juoksáhkká kalles også for «buemoren».[4][5][6]

Ifølge samisk tro, slik det forklares i Hans Skankes avhandling om samisk religion fra 1730,[7][8] var det høyguden Raedienaehtjie som skapte menneskenes sjel, mens Máttaráhkká ga legeme til de nye menneskene. Hun ga menneskebarnet videre til Sáráhkká, som plasserte fosteret i morslivet, og beskyttet kvinnene under svangerskapet. Juoksáhkká kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønn på fosteret; man trodde at alle foster opprinnelig var av hunkjønn, og at et offer til Juoksáhkká kunne sørge for at man fikk guttebarn. [6][9][10]

Juoksáhkká hadde tilhold lengst inn i gammen, på den plassen bak ildstedet som var forbeholdt våpen og sjamantromma.[11] Som «buekone» var hun også jaktgudinne.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rank, Gustav (1955). Lapp female deities of the Madder-akka group. Studia septentronalia; 6. Aschehoug. 
  2. ^ Pollan, Brita (1993). Samiske sjamaner. Oslo: Gyldendal. s. 51–52. ISBN 8205215588. 
  3. ^ Pollan, Brita (1993). Samiske sjamaner. Oslo: Gyldendal. s. 101. ISBN 8205215588. 
  4. ^ Louise Bäckman. «The Akkas, a study of four goddesses in the religion of the Saami (lapps)». I: Current progress in the methodology of the science of religions. Redigert av W. Tyloch. 1984; side 31–39. Warsawa. Opptrykt i L. Bäckman, Studier i samisk religion; side 107-116. Stockholms universitet, 2013.
  5. ^ Lily Weiser Aall (1968). Svangerskap og fødsel i nyere norsk tradisjon. Oslo: Norsk folkemuseum. s. 21 og 107. 
  6. ^ a b (no) «Samisk religion» i Store norske leksikon
  7. ^ Håkan Rydving (1995). Samisk religionshistoria : några källkritiska problem. Distribueras av: Almqvist & Wiksell International. s. 131. ISBN 9197213624. 
  8. ^ Brita Pollan (1993). Samiske sjamaner. Oslo: Gyldendal. s. 56. ISBN 8205215588. 
  9. ^ Margrethe Løøv (2012). Samisk religion; religioner.no
  10. ^ Hvordan barn ble skapt Arkivert 10. januar 2018 hos Wayback Machine.; fra Samisk tro og religion, en nettutstilling fra Varanger Samiske Museum
  11. ^ Gudavärlden; samer.se
  12. ^ Fosmark, Kjellrun (1998). Guder, volver og sjamaner. [Oslo]: Huitfeldt forl. s. 170. ISBN 8270031992. 
Autoritetsdata