Juliana (dikt)

Juliana er et angelsaksisk dikt fra middelalderen som ble bevart i manuskriptet Exeterboken, som også rommer en rekke andre angelsaksiske dikt. Juliana er et av fire signerte dikt tilskrevet den mystiske poeten Cynewulf. Det er hans lengste dikt og består av 731 verselinjer, skjønt ved en tid ble manuskriptet ødelagt slik at det er sannsynlig at to større deler av teksten, tilsvarende 130-140 linjer har gått tapt for ettertiden. Som ved Cynewulfs andre verker er en karakteristisk runesignatur funnet inneflettet i de avsluttende linjene i teksten.

Diktets handling er om en helgens liv presentert i angelsaksisk poesi med bokstavrim. Det er bevart som en enkeltstående kopi i Exeterboken, og er overført i en sen vestsaksisk dialekt, men det er noen lingvistiske abnormiteter i teksten som indikerer at diktet opprinnelige ble skrevet i en angliansk dialekt. Cynewulf synes å ha trukket sin Juliana fra en latinsk helgenbiografi, Livet til Juliana, om sankt Juliana av Nikomedia, som siden ble trykket i Acta Sanctorum (påbegynt i 1643) av Jean Bolland.

Fortellingen i diktet forklarer følgende: Juliana var en adelskvinne som levde på keiser Maximian (død 310) da en senator ved navn Eleusius ber om hennes hånd for ekteskap. Hun avviser ham da han er hedning og et ekteskap ville komme i konflikt med hennes kristne tro. Eleusius og hennes far går sammen om å piske henne til å ombestemme seg og deretter får henne fengslet. I fengselet blir hun besøkt av djevelen i skikkelse av en engel som ber henne om underkaste seg hennes ektemann og bli hedning. Juliana ber til Gud for råd og hun blir besvart av en stemme som råder henne om å gripe fatt i engelen og forlange sannheten. Etter å ha gjort så følger et lengre utdrag hvor djevelen innrømmer til alle onde dåder den har gjort gjennom historien. Den neste dagen forsøker Eleusius å henrette Juliana ved å brenne henne og senke henne i kokende bly. Hun overlever begge deler uskadd grunnet nærværet av en hellig engel som beskytter henne. Til slutt blir hun halshugget, og lider således en død passende for en martyr. Eleusis drukner deretter på en sjøreise mens Julianas kropp blir ærefullt brent med innholdet av en helgenseremoni.

Historien fortalt av Cynewulf avviker lite fra den latinske kilden han sannsynligvis benyttet og har den har den samme progresjon og uttrykksmåter. Det er likevel noen små ulikheter som kan nevnes: Eleusius er portrettert som langt mer uhyggelig og intolerant i sin oppførsel. I Acta Sanctorum blir Eleusius fremstilt som en medgjørlig mann villig til å akseptere kristendommen så lenge han slipper å bli døpt. En praksis som ville skape vanskeligheter for ham som senator. I Cynewulfs versjon er han en ivrig hedning som villig dyrker hedenske guder, og hans tro i «djevelinspirerte idoler» er lik Julianas tro i hennes egen kristne Gud. Således polariserer Cynewulf Juliana og Eleusius på en måte som er analogt til konflikten mellom det gode og det onde. En annen forskjell er forfatterens omgåelse av Julianas fastholdenhet i Acta Sanctorum at hun vil kun gifte seg med Eleusius om han blir prefekt. Dette ble sannsynligvis omgått av Cynewulf for å vise Juliana som en blankpusset helgen, og ytterligere forstørre hennes polarisering til Eleusius.

Det er sagt at Cynewulfs Juliana synes å mangle den følelsesmessige kraft og fantasi som hans øvrige dikt. Språket synes å være «mindre utarbeidet», men opprettholder fortsatt den retoriske kyndighet som ellers preget ham. Som i hans dikt Elene blir den angelsaksiske tradisjonen med å plassere figurene og hendelsene i fortellingen i en heroisk setting opprettholdt. Juliana er feiret som en martyr som overvinner djevelens tilnærming.

Litteratur

• Bradley, S.A.J, red. & overs. 1982: Anglo-Saxon Poetry. London: Everyman's Library
• Fulk, R.D. & Cain, Christopher M. 2003: A History of Old English Literature. Oxford: Blackwell Publishing
• Magennis, Hugh 2005: «Juliana». The Literary Encyclopedia. The Literary Dictionary Company. 30. October 2006.
• Woolf, Rosemary, red. 1955: Juliana. London: Methuen