Jukums Vācietis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jukums Vācietis
II Vatsetis 02.png
Jukums Vācietis
Født23. november 1873
Jaunlutriņi
Død28. juli 1938
Moskva[1]
Henrettet
Gravlagt Kommunarka rettersted
Utdannet ved Generalstabsakademiet
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Sovjetunionen
Utmerkelser Røde fane-ordenen, Røde stjerne-ordenen
VåpenartDen keiserlige russiske hær, Latvian Riflemen, Q4124949, Q3739773
Militær gradØverstkommanderende
KommandoerDen røde armé
Deltok iFørste verdenskrig,
Den russiske borgerkrig

Jukums Vācietis (født 11. novemberjul./ 23. november 1873greg. i Kurland, død 28. juli 1938 i Moskva; russisk: Иоаким Иоакимович Вацетис; Ioakim Ioakimovitsj Vatsetis) var en latvisk sovjetkommandant. Han var en av få merkbare sovjetmilitærledere som ikke var medlem av noe kommunistisk parti.

Vācietis startet sin karriere hos Det russiske keiserdømme i 1891. Under første verdenskrig var han en av de latviske riflemenns kommandanter, med rangen oberst, som sluttet seg til Vladimir Lenins bolsjeviker etter oktoberrevolusjonen og den etterfølgende russiske borgerkrigen. Fra april 1918 var han kommandanten for de latviske røde skyttere-divisjonen. Fra juli til september 1918 kommanderte han østfronten av den russiske bprgerkrigen. Han ble deretter Den røde armés første øverstkommanderende, som leder for det revolusjonære militærrådet, 4. september 1918 til 8. juli 1919, hvor han blant annet ga orderen om å starte Den sovjetiske vestoffensiven (1918-1919). I juli ble han arrestert etter falske anklager om at han var medlem i den motrevolusjonære hvite armé, men ble løslatt kort tid senere.

I 1922 ble han professor ved RKKA-militærakademiet, det fremtidige Frunze-militærakademiet.

29. november 1937, tiden for Stalins store terror ble han arrestert som et medlem av den påståtte latviske fascistorganisasjonen innen RKKA, og ble henrettet i 1938. Vācietis ble rehabilitert i 1957.

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014