Juan Borgia av Gandia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Juan Borgia av Gandia

Juan Borgia, hertug av Gandia (født 1476 i Roma, død 14. juni 1497 samme sted) var en italiensk adelsmann, sønn av pave Alexander VI og eldre bror til Cesare Borgia. Det råder uklarhet om han ble født 1476 eller 1477.[1]

Han ble andre hertug av Gandia, hertug av Sessa, konnetabel av Napoli, guvernør av San Pietro, Gonfaloniere della Chiesa og Capitano Generale della Chiesa.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Juan Borgia ble født i Roma som sønn av kardinalen Rodrigo Borgia som senare ble valgte til pave med navnet Alexander VI. Juan Borgias mor var Vanozza Cattanei av Huset Candia da hun fortsatt var gift med Domenico da Rignano. Kardinalen hadde etterhvert også tre andre uekte barn; Cesare, Lucrezia og Gioffre.

Hertug av Gandia[rediger | rediger kilde]

Juan Borgia, beskrevet som arrogant, ble i 1493 sendt av faren til Spania i politisk øyemed. Hensikten var å befeste en allianse, ved at Juan giftet seg med Maria Enríquez i de Luna og tok hertugdømmet Gandía i besittelse, et hertugdømme som hans eldre halvbror Pedro Luis Borgia hadde arvet i 1488. Maria hadde før vært trolovet med Pedro Luis. Ved det spanske hoff ble Juan ikke særlig velsett; ha noppførte seg slett ikke bra, og ble sendt tilbake til Roma i 1496.

Drap[rediger | rediger kilde]

Juan Borgia ble myrdet natten den 14. juni 1497 nær det sted som senere ble Piazza della Giudecca, egentlig Piazza Giudea, i Romas ghetto. Det er blitt spekulert om hans bror Cesare anstiftet mordet, men det finnes også et annet rykte som hevder at Juan Borgias yngre bror Gioffre Borgia myrdet sin eldre bror på grunn av att denne var utrog med Gioffre Borgias hustru Sancia.

Hans dyrebart kledde kropp ble berget fra elven Tiberen med 30 gulldukater i en pung i beltet. Faren, pave Alexander VI, ble hånet med epitetet «menneskefisker» i et epigram av Jacopo Sannazzaro. Borgias betjent, som var med Borgia ved dåden, ble også myrdet. Ingen vitner til mordet kunde finnes. [2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Susanne Schüller-Piroli: Die Borgia-Dynastie. Legende und Geschichte. Oldenbourg, München 1982, ISBN 3-486-49941-6.
  • Martin Müller (Hrsg.): Kirchenfürsten und Intriganten. Ungewöhnliche Hofnachrichten aus dem Tagebuch des Johannes Burcardus, päpstlichen Zeremonienmeisters bei Alexander VI. Borgia. Artemis, München / Zürich 1985, ISBN 3-7608-0654-6.
  • Johann Burchard: Alexander VI. und sein Hof. Nach dem Tagebuch seines Zeremoniemeisters Burcardus (= Memoiren-Bibliothek. 4, Reihe, Bd. 3. Herausgegeben von Ludwig Geiger. 15. Auflage. Lutz, Stuttgart 1922.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Borgias and Their Enemies. Harcourt, Inc. 2008. ISBN 978-0-15-101033-2. 
  2. ^ Sabatini, II.4.