Jordi Tell Novellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jordi Tell Novellas
Født24. mai 1907Rediger på Wikidata
BarcelonaRediger på Wikidata
Død24. okt. 1991Rediger på Wikidata (84 år)
FredrikstadRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt, politisk aktivistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Katalansk og norsk (fra 1953)
Casa Humedas i Bellaterra, Cerdanyola kommune. Catalonia 1931. (Bilde: G. Domènech)

Jordi Tell Novellas (født 24. mai 1907 i Barcelona, død 24. oktober 1991 i Fredrikstad)[1] var en katalansk arkitekt og politisk aktivist, som utviklet sin karriere i Catalonia, Tyskland, Mexico og Norge.

Casa Cervigón i Oleiros, A Coruña, Galiza, 1938. (Bilde; G. Domènech)

Jordi Tell i Novelles ble født i Les Hores, Barcelona provins, i 1907. Han ble arkitekt ved Escola D'Arquitectura de Barcelona, Arkitektskole i Barcelona i 1931, året for den andre spanske Republikken og opprettelsen av GATCPAC, Grup d'Arquitectes i Tècnics Catalans per al Progrés de l'Arquitectura Contemporània (Katalanske arkitekter og teknikere for fremskritt av moderne arkitektur). Tell var ikke i tvil når han valgte sosial, moderne og europeisk arkitektur som et middel for å uttrykke sine ønsker. Sannsynligvis tillot hans ukuelige og opprørske natur ham ikke å knytte seg til denne arkitektgruppen, men han utøvet likevel en arkitektur med moderne røtter helt fra sine første verk. Villaen i Bella-Terra, bestilt av Jacint Humedas i 1931, og bassenget og idrettsfeltet ved boligområdet Valldoreix i 1933, er eksempler på stilen hans.

Parallelt begynte Jordi Tell som militant i det katalanske nasjonalistpartiet, Partit Nacionalista Catala, og ble kandidat ved det katalanske parlamentsvalget i 1934. Hans støtte til den katalanske regjeringen La Generalitat og President Lluís Companys, under det katalanske opprøret i 1934 mot den totalitære retningen til Den Andre spanske republikk, kjent som «els fets d’Octubre», medførte eksil.

Fengsel og eksil[rediger | rediger kilde]

Han bosatte seg i Berlin, hvor han utvidet studiene og arbeidet med den tyske arkitekten Hans Poeizig. I denne byen, med den ustoppelige oppgangen av nazismen i bakgrunnen, ble han overrasket av general Francos kupp mot Republikken. Sammen med journalist og attaché fra den spanske ambassaden i Berlin, Eugenio Xammar, stoppet han det opprørske forsøket på å underkaste republikkens ambassade til spansk fascisme, og framprovoserte bytte av ambassadør. Dette gikk ikke ubemerket for Gestapo, som pågrep ham opptil åtte ganger i løpet av syv måneder. Politiets trakassering ble avsluttet i mars 1937, da han ble overlevert til Franco og holdt i femten måneder i A Coruñas fengsel.

Når han kom ut av fengsel møtte han igjen sin medstudent, den galiciske José Caridad Mateo, som ga ham mulighet til å jobbe på det samme kontoret. De bygget Cervigón-huset i Oleiros, en av de mest betydningsfulle verkene av rasjonalistisk arkitektur i Galicia. Kort tid etter ble begge tvunget til å engasjere seg i Francos hær, men de forlot den. Om morgenen den 20. oktober 1938, sammen med Roger, broren til José Caridad, og hjulpet av fire seilere, forlot de Spania ombord i en fiskebåt, og gikk i land i havnebyen Brest i Frankrike. Deretter kom de tilbake til det republikanske Spania via den katalanske grensen.

Når han ankom Barcelona ble Tell oppnevnt chargé d'affaires i den spanske ambassaden i Oslo. I den norske hovedstaden arbeidet han disse siste månedene av krigen med organiseringen av humanitær hjelp til republikken og med militær etterretning, og informerte den republikanske regjeringen om Hitlers militær støtte til Franco. Under disse oppdragene samarbeidet han i Oslo med en ung tysk flyktning Tell var blitt venn med, Herbert Ernst Karl Frahm, nazistens flyktige sosialistiske militant, som allerede på den tiden var kjent i hemmelige kretser med navnet som vil føre ham til berømmelse som en av landets viktigste statsmenn, Willy Brandt.

Norge anerkjente Francos regjering den 1. mai 1939, og med dette ble den diplomatiske representasjonen som Jordi Tell utøvde i det skandinaviske landet avsluttet. Til tross for dette bestemte han seg for å bli i Oslo og se etter jobb, det beste alternativet for noen som var forpliktet til republikken og erklært opprører av General Franco etter flukten sammen med brødrene Caridad Mateo. Uten å forlate Spania-Komiteen og hjelpen til de fordrevne republikanerne, gjenopptok han sin karriere som arkitekt. Han meldte seg på den Norske landskapsarkitekters forening (MNLA), og begynte å jobbe som assistent på kontoret til den norske arkitekten Hjalmar Severin Bakstad. Dette stille livet i Oslo ble endret den 9. april 1940, når Norge ble okkupert av Hitler, og Tell igjen ble arrestert.

Noen få måneder senere flyktet han fra Oslo fengsel, og tok tilflukt i Sverige. Derfra fortsatt han til Sovjetunionen, Japan og USA, inntil han kom til Mexico 16. juni 1941. Bosatt i Mexico City begynte han å jobbe som arkitekt hos byggefirmaet Bertran Cusiné SA, av katalanerne José og Jerónimo Bertran i Cusiné. Året etter, uten å forlate Bertran Cusiné, åpnet han sitt eget arkitektkontor, og kort tid etter inngikk han samarbeid med Josep Maria Xammar i Sala for å starte Curvomex, et møbeldesign- og produksjonsfirma. Tre år senere startet han en ny bedrift, og ble administrator for Indomex, et firma for import og salg av klær.

I tillegg til sin profesjonelle karriere som arkitekt i Mexico, kunne Jordi Tell gjenoppta kontakten med de gamle vennene fra det tidligere katalanske nasjonalistpartiet, Partit nacionalista Català, og Estat Català-partiet, og gikk tilbake til den politiske debatten. Et mer eller mindre fredelig liv som opplevde en ny sving på hundre og åtti grader. I 1946, etter andre verdenskrig, reorganiserte regjeringen til Den spanske republikk seg i eksil, og utnevnte ham som representant i Norden. Han vender tilbake til Norge der han møtte kunstner Gerdi Jacobs i Hvaler.[2] Tell deltok i forskjellige utstillinger med hans venn Ramon Isern i Fredrikstad[3], Stavanger, Kristiansund, Molde, Ålesund i Trondheim i 1957[4].

I 1948 opptrådde han som offisiell representant for Republikkens regjering på FNs møte i Paris. Francos Spania ble nektet inngang til den internasjonale organisasjonen. To år senere ble Spania akseptert. Drømmen om gjenopprettelsen av demokratiet forsvant, og samtidig også mulighetene for en snar hjemkomst fra eksil.

Skuffelsen var total og absolutt hos de republikanske samfunn spredt rundt om i verden. Jordi Tell, beseiret i sin kamp for å stoppe francoismen fra den internasjonale arenaen, kanaliserte skuffelsen gjennom en radikal personlig forandring. Han forlot sine diplomatiske oppgaver, sin familie og sin økonomiske sikkerhet i byen Sarpsborg, hvor han bodde, og gjemte seg bort i øya Børholmen i Hvaler, ved Skageraksundet, hvor han ønsket å leve uten strøm og prøve et naturistisk liv. I 1961 kom han tilbake til fastlandet og til et mer konvensjonelt liv. Bosatt i Dilling, jobbet han for Østfolds Fylkeskommunes arkitektkontoret.

I begynnelsen av 1970-tallet kom han tilbake til aktiv politikk, og ledet Østfolds Sosialistisk Folkeparti. Han holdt et øye med Catalonia, abonnerte på katalansk presse og opprettholdt en intens epistolaraktivitet, blant andre med Manuel Serra i Moret, Josep Pallach og Josep Tarradellas, fremtredende politiske ledere i eksil. Fra han pensjonerte seg i 1974, vekslet han bolig mellom Catalonia og Norge, og gjennom hyppig korrespondanse fulgte han nøye med president Tarradellas hjemkomst fra eksil, og gjenoppretting av de katalanske selvstyreinstitusjoner. Jordi Tell døde 24. oktober 1991 i Fredrikstad.

Paviljonger i Veum psykiatriske sykehus, Fredrikstad, 1961-1974. (Foto: G. Domènech)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • CUETO RUIZ-FUNES, Juan Ignacio del. Arquitectos españoles exiliados en México. Ciudad de México, Bonilla Artigas Editores - UNAM Facultad de Arquitectura, 2014.
  • DOMÈNECH CASADEVALL, Gemma. . El llop solitari de l'exili català (1907-1991). Girona: ICRPC-Duxelm, 2015.
  • DOMÈNECH CASADEVALL, Gemma. “Els catalans de la cel·la 17”. Sàpiens, nr. 182, juni-2017, s. 40-46. ISSN:1695-2014.
  • DOMÈNECH CASADEVALL, Gemma.“Arquitectes catalans exiliats a Mèxic”, GALÍ, Montserrat; ZAIDENWERG, Cielo Rosa; LUCCI, Marcela; DALLA-CORTE, Gabriela (ledning. Ed.), Catalunya e Iberomáerica, Investigaciones recientes y nuevos enfoques. Barcelona, Foreningen av Catalanistas de América Latina – Fundación Casa Amèrica Catalunya, og med 2017. ISBN 9788485736676, s. 25-34. http://www.americat.barcelona/es/catalunya-e-iberoamerica-investigaciones-recientes-y-nuevos-enfoques
  • VICENTE GARRIDO, Henry. Arquitecturas desplazadas. Arquitectura del exilio español. Madrid, Ministerio de la Vivienda, 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Memòries d'Esquerra, Jordi Tell i Novellas». Besøkt 27. juli 2020. 
  2. ^ «Hyllest til Gerdi Jacobs (92)». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 8. august 2020. 
  3. ^ uten navn (4. mars 1957). «Sydens Fargeprakt er». Demokraten. s. 4. 
  4. ^ Font Agulló, Jordi (6. desember 2016). «Gemma Domènech i Casadevall. 2015. Tell. El llop solitari de l’exili català. Barcelona: Editorial Dux, 268 p.». Franquisme & Transició. Revista d'Història i de Cultura. 4: 334. ISSN 2014-511X. doi:10.7238/fit.v0i4.3089. Besøkt 11. august 2020.