Jon Lauritz Qvisling
| Jon Lauritz Qvisling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1844 Fyresdal kommune | ||
| Død | 5. feb. 1930 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, kirkehistoriker, genealog | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Anna Qvisling | ||
| Søsken | Nils Andreas Quisling | ||
| Barn | Vidkun Quisling Jørgen Quisling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jon Lauritz Qvisling (1844–1930) var en norsk teolog og sakprosaforfatter fra Telemark.
Han var prest og senere prost i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt genealogisk og historisk forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.
Han var far til Vidkun Quisling.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i Fyresdal i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av Kvislemark på Sjælland, som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
Prest
[rediger | rediger kilde]Jon Lauritz Qvisling ble cand.theol. i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som Om aanderne eller englene[1] (1890) og Djævelen og hans engle (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl kommenterer at «bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.» (Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling: En fører blir til, 1991, s. 41.)
I sitt kjente lokalhistoriske verk Gjerpen. En Bygdebok (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (Gaardshistorie I, «Klosteret på Gimsø»).
Familie, etterkommere
[rediger | rediger kilde]Jon Lauritz Qvisling var gift med Anna Caroline Bang (1860–1941) og far til Vidkun Quisling (1887–1945), og til Jørgen Bang Quisling (1888–1954), Esther Quisling (1893–1914) og Arne Quisling (1898–1991).
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- 1925: Spredte studier over forskjellige emner
- 1924: Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken
- 1920: Historiske avhandlinger
- 1919 og 1921: Gjerpen. En bygdebok. «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) [2]
- 1915: Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning
- 1912: Fyresdals historie – nyutgitt i 2001 av Fyresdal sogelag
- 1912: Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser – nyutgitt (faksimile) i 2004 av Norgesforlaget
- 1911: Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer
- 1911: Troværdige Spøkelseshistorier
- 1909: Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret
- 1909: Mystiske fænomener i menneskelivet
- 1908: Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede
- 1906: Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring
- 1906: Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede
- 1904: Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid – medforfatter: Andreas Blom
- 1904: Gjerpens prestegjelds og presters historie, I
- 1904: Ti prækener
- 1902: Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600
- 1899: Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng
- 1898: Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897
- 1897: Djævelen og hans Engle
- 1896: Billeder fra Jesu liv
- 1896: Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene
- 1895: De besatte i Det Nye Testamente
- 1893: August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21
- 1893: Optegnelser om Provsterne i øvre Telemarken de tre førsteAarhundreder efter Reformationen, 1537-1837
- 1893: Optegnelser om Provster i øvre Telemarken under Katholicismen
- 1893: Familierne Paus og Post i Telemarken : nogle Optegnelser
- 1892: De hellige Engle
- 1892: Om behandling af placenta prævia
- 1890: Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære[1]
- 1889: Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden
- 1888: Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie
- 1884: Mennesket efter Døden og Troen i Tvivl : to Prædikener
- 1870: Ikabod : halvhundrede Digte
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Qvisling, J.L. (1890). Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære. no: Cammermeyer.
- ^ «Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen». www.slekt.org. Besøkt 25. mars 2024.