John Flaxman
Utseende
John Flaxman | |||
---|---|---|---|
Født | 6. juli 1755[1][2][3][4] York | ||
Død | 7. des. 1826[1][2][3][4] (71 år) London[5] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, billedhugger, illustratør, grafiker, tegner, designer, billedkunstner, kunstner | ||
Far | John Flaxman Sr. | ||
Søsken | William Flaxman Maria Flaxman | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) Storbritannia[6][7] | ||
Gravlagt | St Pancras Old Church, Camden | ||
Medlem av | Royal Academy Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Arti del Disegno | ||
John Flaxman (født 6. juli 1755, død 7. desember 1826) var en engelsk billedhugger og tegner. Han var den toneangivende i den britiske nyklassisimen.
Blant hans viktigste verk kan nevnes relieffer og medaljonger som ble tegnet for den berømte poselensprodusenten Wedgewoods. Han er i dag kanskje mest kjent for sine illustrasjoner til Odysseen.
University College Chapel i Oxford har fire marmorarbeider av Flaxman:
- et minnesmerke over Matthew Rolleston[8]
- et minnesmerke over Sir Robert Chambers [9]
- et minnesmerke over William Jones.[10]
- et minnesmerke over Nathan Wetherell[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Flaxman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «John II Flaxman», Benezit-ID B00065065[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «John (II) Flaxman», RKD kunstner-ID 28250[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 31073, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500115449, utgitt 2. november 2017, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.workwithdata.com, besøkt 28. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI tr57784c3mfh0lv, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «www.univ.ox.ac.uk». www.univ.ox.ac.uk (på engelsk). University College Oxford. Arkivert fra originalen 9. februar 2016. Besøkt 23. juni 2017. «On the South wall: To the left at the top, is a marble memorial to Matthew Rolleston, a Fellow of Univ who died in 1817 aged only 30. This monument was given by a former pupil and is one of four in this Chapel created by the great neoclassical sculptor John Flaxman.»
- ^ «www.univ.ox.ac.uk». www.univ.ox.ac.uk (på engelsk). University College Oxford. Arkivert fra originalen 9. februar 2016. Besøkt 23. juni 2017. «On the South wall: Directly below the window is the second of Flaxman’s monuments, this one for Sir Robert Chambers (1737–1803), who had been a Fellow here in 1761–75. On leaving Univ, Chambers worked as a judge in India, and this memorial was given to the College by his widow.»
- ^ «www.univ.ox.ac.uk». www.univ.ox.ac.uk (på engelsk). University College Oxford. Arkivert fra originalen 9. februar 2016. Besøkt 23. juni 2017. «In the centre of this wall is Flaxman’s third memorial in the Chapel, and his grandest, for Sir William Jones (1746–94). Jones, a former undergraduate and Fellow of Univ, was one of the greatest polymaths of his day, knowing over two dozen languages, and devoting himself in particular to the study of oriental literature. In 1783 he joined Robert Chambers to work as a judge in India, and there became fascinated by Indian language and culture, as reflected by the relief on this monument, which shows him eagerly taking notes from three Indian scholars. The monument was intended for Calcutta Cathedral, where Jones is buried, but it was offered to the College instead.»
- ^ «www.univ.ox.ac.uk». www.univ.ox.ac.uk (på engelsk). University College Oxford. Arkivert fra originalen 9. februar 2016. Besøkt 23. juni 2017. «On the North wall: At the top of this wall is Flaxman’s fourth monument, this one to Nathan Wetherell, who was Master of Univ in 1764–1807. This was presented by one of his daughters. It originally hung by the altar, where Wetherell lies buried, but was moved here in 1862.»