John E. du Pont
| John E. du Pont | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. nov. 1938[1] Philadelphia | ||
| Død | 9. des. 2010[1][2] (72 år) State Correctional Institution – Laurel Highlands | ||
| Beskjeftigelse | Bryter, ornitolog | ||
| Utdannet ved | University of Pennsylvania Villanova University University of Miami | ||
| Far | William du Pont | ||
| Mor | Jean Liseter Austin du Pont | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Du Pont de Nemours Cemetery | ||
John Eleuthère du Pont (født 22. november 1938 i Philadelphia, død 9. desember 2010 i State Correctional Institution – Laurel Highlands[3]) var en USA-amerikansk filantrop, ornitolog og filatelist, som endte sine dager i fengsel, dømt for drap.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Du Pont tilhørte familien bak det berømte industrikonsernet med samme navn. Han vokste opp på foreldrenes gård, Liseter Hall Farm, som drev med avl av fullblodshester. Under studiene ble han interessert i zoologi, særlig ornitologi, og han endte opp med å ta en grad ved Villanova University i hjembyen.
Ornitolog, filatelist, filantrop[rediger | rediger kilde]
Han publiserte flere bøker og artikler om fuglelivet på Filippinene og stillehavsøyene. Han oppdaget under sine reiser flere fuglearter som ikke var kjent av andre enn lokalfefolkningen innen da, og var den første til å beskrive mer enn to dusin av artene vitenskapelig.
I 1957 grunnla han Delaware Museum of Natural History med utgangspunkt i egne samlinger av 66 000 fugler og to millioner skjell. Han satt lenge i dets styre, og var etter at det åpnet dets direktør i mange år.
Du Pont var en ivrig samler på mange områder. Frimerkesamlingene av Britisk Nord-Amerika og Samoa var svært anerkjente. På utstillinger oppnådde du Pont fem internasjonale Grand Prix, noe som er svært uvanlig innen filatelien. Mest kjent på dette området er han nok likevel som mangeårig eier av verdens dyreste frimerke, British Guiana 1c magenta. Han kjøpte det for rundt en million dollar i 1980. Etter hans død blei det i 2014 solgt for 9,5 millioner dollar.
En annen av du Ponts interesser var idrett. På Liseter Hall opprettet han et avansert treningssenter for bryting, svømming og femkamp. Han hadde sjøl vært aktiv og relativt dyktig i de to sistnevnte idrettsgreinene. David Schultz, som tok olympisk brytegull i 1984, var av dem som blei ansatt som trenere her. Schultz og familien fikk også bolig på eiendommen, og han ble en nær venn av du Pont.
Eksentrisitet, drapsdom[rediger | rediger kilde]
Du Pont hadde imidlertid alkoholproblemer, og han ble utover på 1990-tallet mer og mer eksentrisk i sin oppførsel. Den 26. januar 1996 skjøt og drepte han David Schultz i vitners nærvær. Domstolen fant ham mentalt ustabil, men likevel straffskyldig, og han ble dømt til 13–30 års fengsel. Han søkte om løslatelse etter tretten år, men dette blei avslått. I 2010 døde han i fengslet.
I du Ponts testamente var den bulgarske bryteren og OL-mesteren Valentin Jordanov med familie innsatt som hovedarvinger. Testamentet blei forsøkt gjort ugyldig av du Ponts slektninger, men de fikk ikke medhold i retten.[4]
I 2014 kom den prisbelønte filmen Foxcatcher, om du Pont og forholdet til Schultz.[5]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Living Volutes: A Monograph of the Recent Volutidae of the World. (mit Clifton S. Weaver) Weidner & Sons Publishing, 1970, ISBN 978-0-913176-01-6.
- Philippine Birds. Delaware Museum of Natural History, 1971.
- Birds of Dinagat and Siargao, Philippines: An Expedition Report. (mit D.S. Rabor), Delaware Museum of Natural History, 1973.
- South Sulu Archipelago Birds: An Expedition Report. (mit D.S. Rabor), Delaware Museum of Natural History, 1973.
- South Pacific Birds. Delaware Museum of Natural History, 1976, ISBN 978-0-913176-04-7.
- Off the Mat: Building Winners in Life. Jameson Books, 1987, ISBN 978-0-915463-54-1.
- Never Give Up. Jameson Books, 1990.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som John du Pont, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-du-Pont, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ abclocal.go.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jeré Longman (9. desember 2010). «John E. du Pont, Heir Who Killed an Olympian, Dies at 72». The New York Times (englisch).
- ^ «Superior Court: Du Pont relatives have no standing to contest will» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., hos Mainline Media News 6. desember 2012; besøkt 1. januar 2015.
- ^ Om filmen på International Movie Data Base: http://www.imdb.com/title/tt1100089/
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jeré Longman: «John E. du Pont, Heir Who Killed an Olympian, Dies at 72», nekrolog i New York Times 9. desember 2010; besøkt 1. januar 2015.
- Ørn Grahm: «Stor pris på lite merke», i Frimerkeposten nr. 5, 2014.
- Bill Hewitt: «A Man Possessed» Arkivert 8. desember 2014 hos Wayback Machine., i People nr. 6, 1996; besøkt 1. januar 2015.