Johannes Komnenos Batatzes
| Johannes Komnenos Batatzes | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1132 | ||
| Død | 16. mai 1182 Alaşehir | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Far | Theodoros Batatzes | ||
| Mor | Eudokia Komnene | ||
| Søsken | Andronicus Comnenus Batatzes | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Johannes Komnenos Batatzes (gresk: Ἰωάννης Κομνηνός Βατάτζης; født ca 1132; død 16. mai 1182 i Philadelphia som nå er det tyrkiske Alaşehir) var en høyt rangerende bysantinsk militær under keiserne Manuel I Komnenos og Alexios II Komnenos.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johannes var sønn av pansebastohypertatos Theodoros Batatzes, av offisersfamilien Batatzes, som ble fremtredende allerede under keiser Johannes II Komnenos og på 1200-tallet stilte med tre bysantinske keisere. Gjennom sin mor, den purpurfødte prinsesse Eudokia Komnena, yngste søster av Manuel I, hørte til det regjerende dynasti, Huset Komnenos.
Han hadde med sin hustru Maria Dukaina to sønner, Manuel og Alexios.
Militær[rediger | rediger kilde]
Johannes Batatzes fremstår i samtidige kilder som høytrangerende militær befalingsmann under Manuel I fra 1170-årene. Etter bysantinernes nederlag mot seldsjukksultanen Kılıç Arslan II. i slaget ved Myriokephalon, der hans bror Andronikos Batatzes falt, utslettet han en tyrkisk ridende hær som dro frem med plyndring gjennom Meanderdalen.
Under Manuels sønn og etterfølger Alexios II stod Johannes Batatzes som Megas Domestikos i spissen for det bysantinske militærhierarki; ifølge samtidens segl hadde han tittelen protospatharios. Fra Adrianopel forvaltet han som strategos det viktige theme Thrakia.
Da Andronikos I Komnenos tidlig i 1182 satte seg fore å avslutte det prolatinske regentskapet til Manuel Is enke, Maria av Antiokia, og Protosebastos Alexios Komnenos, nektet Johannes Batatzes å slutte seg til pretendenten. Batatzes' fetter, Megas Dux Andronikos Kontostephanos, gikk imidlertid over til Andronikos' side og gjorde det mulig for ham å toge inn i Konstantinopel i april 1182.
Etter Andronikos Komnenos' maktovertakelse gjorde Johannes Batatzes opprør. Formodentlig var det etter at han først var blitt fratatt sine embeder. Han ledet oppstanden mot den nye regenten fra Philadelphia i Lydia, som - akkurat som han hadde trodd - viste seg å være en brutal vilkårlighetshersker. Andronikos Komnenos sendte avsted en stridsmakt under kommando av Andronikos Lampardas, men han led nederlag mot opprørsstyrkene. Men imens var Johannes Batatzes blitt hardt sykdomsrammet. Han døde den 16. mai, bare få dager etter det seierrike slaget.
Med hans død brøt opprøret sammen.
Johannes Batatzes' sønner Manuel og Alexios forsøkte å flykte sjøveien til Sicilia, men led skipbrudd ved Kreta. Brødrene ble tatt til fange og blindet. Bortfallet av Johannes Batatzes' utfording ble av Andronikos Komnenos oppfattet som guddommelig forsyn, og styrket ham i det forehavende i å la seg krone til medkeiser ved siden av den unge Alexios II.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Niketas Choniates 262–264 og passim (ed. Jan-Louis van Dieten, CFHB Bd. 11, 1975)
- Johannes Kinnamos 91; 138 (ed. Charles M. Brand)
- Theodoros Skutariotes 327–329 (ed. Konstantin Sathas, BGMAE Bd. 7, 1892, Nachdr. 1972)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Angold: The Byzantine Empire, 1025–1204. A Political History. 2nd edition. Longman, London u. a. 1997, ISBN 0-582-29468-1, S. 193, 267.
- Κωνσταντίνος Βαρζός: Η Γενεαλογία των Κομνηνών (= Βυζαντινά Κείμενα και Μελέται. T. 20β, ISSN 420491-8). Τόμος Β'. Κέντρο Βυζαντινών Ερευνών – ΑΠΘ, Θεσσαλονίκη 1984, S. 382–389 Nr. 147 (PDF; 44,6 MB).
- John W. Birkenmeier: The Development of the Komnenian Army. 1081–1180 (= History of Warfare. Bd. 5). Brill, Leiden u. a. 2002, ISBN 90-04-11710-5, S. 196.
- Jean-Claude Cheynet: Pouvoir et contestations à Byzance (963–1210) (= Publications de la Sorbonne. Série Byzantina Sorbonensia. Bd. 9). Reimpression. Publications de la Sorbonne Centre de Recherches d'Histoire et de Civilisation Byzantines, Paris 1996, s. 113 Nr. 154.
- Paul Magdalino: The Empire of Manuel I Komnenos, 1143–1180. Cambridge University Press, Cambridge o.a. 2002, ISBN 0-52-152653-1, s. 13, passim.