Johannes Falkenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Falkenberg
Født1. april 1911
Død3. juni 2004 (93 år)
Beskjeftigelse Antropolog
Nasjonalitet Norge

Johannes Falkenberg (født 1. april 1911, død 3. juni 2004[1] i Oslo) var en norsk etnograf (sosialantropolog). Han var det meste av sitt liv knyttet til Universitetets Etnografiske Museum, hvor han fra 1953 var førstekonservator.

Falkenberg studerte ved Universitetet i Oslo og tok hovedfag i «geografi med etnografi» under professor Ole Solberg ved Etnografisk Museum. På oppdrag for Solberg reiste Falkenberg i 1938 til indre Laksefjord og foretok undersøkelser av samiske bosetninger, noe som resulterte i publikasjonen Bosetningen ved indre Laksefjord i Finnmark (1941). Han gjorde deretter i flere år feltarbeid blant sørsamene i Rørosdistriktet.

Som reserveoffiser kom Falkenberg i krigsfangenskap i Tyskland, noe som via en medfange fra den australske «outback» resulterte i en fascinasjon av urbefolkningen, og Falkenberg bestemte seg for at han ville gjøre forskning blant Australias innfødte. Ved hjemkomsten i 1945 ble han konservator ved Etnografisk Museum, og skrev boka Et steinalderfolk i vår tid (1948). Falkenberg valgte så murinbata-folket i Port Keats i Nord-Australia for sitt feltarbeid i 1950. Denne resulterte i hans doktoravhandling fra 1962, Kin and Totem. For dette arbeidet ble han i 1975 innvalgt som medlem av Det norske Videnskaps-Akademi.

Kort før pensjonsalderen ble Johs Falkenberg 1978 kalt til stillingen som bestyrer av den samiske avdelingen ved Norsk Folkemuseum. Han tok her opp sitt sørsamiske feltmateriale fra 1940-årene og skrev flere artikler bygd på dette materialet.

Johs Falkenberg testamenterte sin etterlatte formue til et fond til støtte for etnografiske feltstudier over masternivå.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]