Johann Wilhelm Ludwig Gleim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Wilhelm Ludwig Gleim
GleimJWL.jpg
Født2. apr. 1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ermsleben[4]Rediger på Wikidata
Død18. feb. 1803[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Halberstadt[6][4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent[7], dikterjuristRediger på Wikidata
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-WittenbergRediger på Wikidata
Søsken Mathias Leberecht Caspar GleimRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket PreussenRediger på Wikidata
MorsmålTysk
SpråkTysk[8]
Nettstedhttp://www.gleimhaus.de/
Signatur
Johann Wilhelm Ludwig Gleims signatur

Johann Wilhelm Ludwig Gleim (1719–1803) var en dikter og litteraturmesén fra den tyske opplysningstida.

Virke[rediger | rediger kilde]

Gleim forsøkte å innføre en lettere tone i tysk diktning og var med Versuch in scherzhaften Liedern (1744) en tidlig representant for anakreontikken i tyskspråklig lyrikk. Under sjuårskrigen skrev han patriotiske krigsdikt.

Et vesentlig prosjekt for Gleim var sammen med andre samtidige diktere å utvikle tysk litteratur og etablere tysk som litteraturspråk. Han var av natur vennesæl og et av virkemidlene hans var å fungere som mesén for unge diktere og å skape litterære kretser. I Berlin sto han i tett personlig kontakt med blant andre Karl Wilhelm Ramler, Johann Joachim Spalding og Ewald von Kleist. Seinere samlet Gleim en rekke unge diktere rundt seg i Halberstädter Dichterkreis. Han sto i tett kontakt med blant andre Lessing, Herder, Klopstock, Wieland, Anna Louisa Karsch og Johann Heinrich Voß. Forholdet til Goethe og Schiller var ambivalent.[9]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Gleim fikk stor suksess både med sine anakreontiske og patriotiske dikt, og var en av sin tids mest berømte diktere. Helt inn på 1800-tallet ble diktene hans tonesatt, blant andre av Carl Philipp Emanuel Bach, Reichardt, Telemann, Rolle, Forkel, Hiller, Haydn, Mozart og Schubart.

Gleims anakreontisme ble seinere, i likhet med anakreontikken i det hele, fordømt som holdningsløs, samfunnsmessig irrelevant og absurd. Etter andre verdenskrig og erfaringene med nasjonalsosialismen ble de patriotiske diktene avvist som krigerske og sjåvinistiske og bare nå og da vurdert etter sin litterære kvalitet.

I litteraturhistorien har Gleim overveiende fått negativ omtale. Årsaken kan være at verkene er blitt vurdert i lys av gullalderen i tysk litteratur som kom seinere på 1800-tallet.[10][11]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Wilhelm-Ludwig-Gleim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12983, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 23656[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12328752g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12328752g.
  9. ^ Das Jahrhundert der Freundschaft. Johann Wilhelm Ludwig Gleim und seine Zeitgenossen. Katalog i Gleimhaus Halberstadt, red. av Ute Pott, Göttingen 2004 (Schriften des Gleimhauses Halberstadt 3)
  10. ^ «immer wieder rückwirkend aus der Kenntnis derjenigen Dichtungen des späteren 18. Jahrhunderts beurteilt, die heute ohne Zweifel als die Höhepunkte der jeweiligen Gattungen gelten müssen.»
  11. ^ Walter Hettche: etterord i Johann Wilhelm Ludwig Gleim: Ausgewählte Werke. Red. av Walter Hettche, Göttingen 2003 (Schriften des Gleimhauses 1), s. 599

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • W. Körte: Johann Wilhelm Ludewig Gleims Leben. Aus seinen Briefen und Schriften. Halberstadt 1811; H. Mohr: „Freundschaftliche Briefe“ – Literatur oder Privatsache? Der Streit um Wilhelm Gleims Nachlaß. I Jb. d. Fr. Dt. Hochstifts, 1973, s. 14–75.
  • G. Frühsorge: Freundschaftliche Bilder. Zur historischen Bedeutung der Bildnissammlung im Gleimhaus zu Halberstadt. I Theatrum Europaeum. Festskrift for Elida Maria Szarota. Mn. 1982, s. 429–452.
  • Gerlinde Wappler: „Leben Sie wohl, gelieber Vater“. Menschen um Gleim II. Oschersleben 2000.
  • Ute Pott: Gleim, Johann Wilhelm Ludwig. In: Die Musik in Geschichte und Gegenwart, bind. 7, 2002.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Johann Wilhelm Ludwig Gleim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Wikisource-logo.svg (de) Wikisource: Johann Wilhelm Ludwig Gleim – Originaltekster