Johann Heermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Heermann (1585-1647)

Johann Heermann (født 11. oktober 1585, død 17. februar 1647) var en tysk poet og salmedikter. Han blir minnet i lutherske helgenkalendere på 26. oktober, sammen med Philipp Nicolai og Paul Gerhardt.

Liv[rediger | rediger kilde]

Heermann ble født i det som i dag er Rudna i Schlesien som den fjerde sønnen i en protestantisk middelklassefamilie. Ingen av hans eldre søsken hadde overlevd lenger enn barndommen, så da Heermann ble svært syk lovte moren i bønn at om han overlevde skulle hun betale slik at han fikk gå på universitet. Han gikk på den lokale skolen i Rudna, og da læreren hans, Johannes Baumann, forlot skolen for å bli prest i byen, tok foreldrene hans han til Wołów hvor han bodde og ble undervist av Jakob Fuchs, en lege og apoteker. På skolen i Wołów ble han også undervist av Georg Gigas, sønenn til Johann Gigas som hadde komponert to salmer som var populære på denne tiden. Etter et år ble Heermann syk igjen, og foreldrene hans tok ham hjem. Etter å ha blitt frisk begynte han på skole i hjembyen Rudna igjen. Der skrev han sitt første dikt hjemme hos læreren sin, Gregorius Fiebing, da han var 17 år.

I 1602 flyttet han til Wschowa hvor han bodde og jobbet sammen med teologen Valerius Herberger som ansatte ham som amanuensis og lærer for sønnen sin Zacharias. Her ble også Heermanns evner som poet oppdaget og oppmuntret. Til tross for Herbergers påvirkning ble han bare ett år i Wschowa, før han flyttet for å begynne på gymnaset Elisabethanum i Wrocław og så videre til gymnaset i Brzeg høsten 1604. Der fikk han mulighet til å holde taler og lese diktene sine høyt.

Han bestemte seg for å begynne på universitetet i 1607, men ble overtalt av sin velgjører, Wenzel von Rothkirch, til å bli hos ham og undervise hans to sønner, samt være anstand på en tur de to skulle ha rundt i Europa. Heermann ble overtalt og ble. Han brukte fritiden sin i biblioteket til Rothkrich og biblioteket til universitetsrektoren. Han publiserte også en liten samling med dikt og taler og kom i kontakt med Matthäus Zuber, en talentfull poet som var poet laureate. Heermann siktet også mot dette, og fikk tittelen 8. oktober 1608.

Påsken 1609 reiste han via Leipzig og Jena til Strasbourg hvor han skrev seg inn på byens universitet. Han studerte teologi og møtte professorer i retorikk og jus. Året etter fikk han en infeksjon på øyet, etter at han hadde gitt ut en bok om epigrammer, og dro hjem slik legen rådet ham til. Reisen hjem ble et mareritt, og han kom hjem i dårligere form enn han hadde dratt i. Snart etter at han kom hjem, ble han ordinert og utnevnt til diakon i den lutherske menigheten i Chobienia, hvor den daværende presten var gammel og hadde dårlig helse. Han begyte å jobbe Kristi himmelfartsdag 1611, og noen få dager senere døde presten. Heermann tok midlertidig over hans arbeid, til tross for at han selv bare hadde vært der en uke. Han fikk permanent ansvar den samme høsten. Samme høst giftet han seg også med ordføreren i Rundas datter, Dorothea Feige.

Etter en god start på karrieren i Chobienia, kom pesten til byen i 1613 og i 1616 raste en brann gjennom byen. I tillegg døde Heermanns kone barnløs 13. september 1617. Han giftet seg igjen i 1618, denne gangen med Anna Teichmann, datter av en handelsmann. Sammen fikk de fire barn; Samuel, Euphrosina, Johann og Ephraim.

Heermann ble igjen syk i 1623 og kom seg aldri skikkelig etter dette. Nesen og luftveiene hadde blitt infiserte med sykdom. I tillegg rammet trettiårskrigen byen. Chobienia ble plyndret av katolske styrker i 1632, 1633, 1634 og 1642, og Heermann mistet alt han eide flere ganger. I 1643 forhindret sykdomen ham fra å tale, og han leste ikke lenger prekenene sine i kirken. På legens råd flyttet han over grensen til Polen, til Leszno, hvor han døde 17. februar 1647.

Verk[rediger | rediger kilde]

Heermann startet med å skrive poesilatin med Flores ex Otfridi Evangeliorum vireto som kom ut i 1609. Diktene i denne samlingen er latinske dikt basert på tekster fra evangeliene, men for hvert latinske dikt ble det også skrevet en eller to linjer med dikt på tysk, noe som viser at Heermann tidlig ville skrive også på tysk. I senere verker holdt han seg til tradisjonen med å bruke skriftsteder slik som i Andächtiger Kirchenseuftzer (1616), Exercitium pietatis (1630) – en revidert versjon av FloresVerbessertes Schliessglöcklein (1632) – en revidert versjon av Kirchenseuftzer – og Sontags- und Festevangelia (1636). Impulser for revisjonene kom fra Martin Opitzs Buch von der deutschen Poeterey (1624), som fungerte både som et forsvar for tysk poesi, og la rettningslinjer for hvordan tysk poesi skulle bli skrevet. Johann Heermann kan bli regnet som en av de første som skrev etter reglene satt opp av Opitz.

I tillegg til poesi basert på evangeliene skrev Heermann også poesi påvirket av oppbyggelseslitteratur, særlig av Valerius Herberger, Martin Moller og Johann Arndt. Disse verkene var igjen ofte påvirket av tidligere, førreformatoriske tekster av kirkefedrene, særlig Bernard av Clairvaux, Augustin og Anselm av Canterbury. Heermanns mest inflytelsesrike tekst av denne sorten er Devoti musica cordis (1630), ‘musikk for et hengivent hjerte’, som kombinerer tekster skrevet av kirkefedre med tekster skrevet av forfattere som Moller til musikk Heermann selv hadde komponert. I tillegg til dikt, gav han også ut prekesamlinger.

I Norsk Salmebok er Heermann representert med tre salmer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carl Hitzeroth, Johann Heermann (1585–1647): Ein Beitrag der Geschichte der geistlichen Lyrik im siebzehnten Jahrhundert, Marburg: Elwert, 1907
  • Rudolf Irmler, Johann Heermann. Der schlesische Hiob, Giessen: Brunnen-Verlag, 1959
  • Bernhard Liess, Johann Heermann (1585–1647): Prediger in Schlesien zur Zeit des Dreissigjährigen Krieges, Münster: Lit, 2003
  • Alfred Wiesenhuetter, Johann Heermann (1585–1647), Leipzig: Schloessmann, 1935
  • Carl-Alfred Zell, Untersuchungen zum Problem der geistlichen Barocklyrik mit besonderer Berücksichtigung der Dichtung Johann Heermanns (1585–1647), Heidelberg: Carl Winter Universitätsverlag, 1971
  • Catherine Winkworth, Christian Singers of Germany, 1869

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]