Joan Didion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joan Didion
Joan Didion at the Brooklyn Book Festival.jpg
Født5. desember 1934[1][2][3][4] (84 år)
Sacramento[5]
Ektefelle John Gregory Dunne (19322003)
Utdannet ved University of California, Berkeley (–1956)[6]
Beskjeftigelse Manusforfatter[7], romanforfatter[6], journalist[6], skribent, essayist
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Letters, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
12 oppføringer
National Humanities Medal (2012)[8], George Polk Award (2001)[9], Prix Médicis essai (2007)[10], California Hall of Fame (2014), St. Louis Literary Award (2002), National Medal of Arts (2013)[11], National Book Award for Nonfiction (2005)[12], American Academy of Arts and Letters Gold Medals (2005)[13], Edward MacDowell Medal (1996), Los Angeles Times Book Prize (2005), Ambassador Book Award (1988), National Book Award (2007)

Joan Didion (født 5. desember 1934 i Sacramento i California) er en amerikansk forfatter, journalist og essayist. Med sin ektemann John Gregory Dunne skrev hun flere manus for film. Hun skriver regelmessig i The New York Review of Books og The New Yorker. Hun er bosatt på Manhattan i New York.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Joan Didion ble født i Sacramento. Hennes far var ansatt i hæren og var republikaner. Slekten var blant de første som slo seg ned i trakten, når California ble bebodd. Didion tok eksamen i 1955 fra universitetet i Berkeley i engelsk og slo igennom som journalist på 1960-tallet. Hun er en av de fremste representanter for New Journalism-skolen med en typisk skjønlitteræ fortellende stil i nyhetsrapporteringen. Til dette kommer hennes minimalistiske stil, påvirket av Ernest Hemingway, og hennes distanserende stillingstaken, noe som er blitt hennes varemerke. Hun svarer aldri på de vanskelige spørsmålen. Hun bare stiller dem. I en lang tid skrev hun for motemagasinet Vogue, men har senere skrevet for flere andre aviser og tidskrifter.

Hun flyttet i 1956 til New York, der hun ble kjent med John Gregory Dunne som hun giftet seg med, og adopterte datteren Quintana. I løpet disse år ble hun oppfordret til å skrive om hippikulturen, og hun har samlet dette i sin essaysamling Slouching Towards Bethlehem, som inneholder sterke skildringer av utsatte kvinner og jenter, om LSD, Vietnamkrigen og de amerikanske selvbildet. Fra 1970-tallet ble hennes forfattarskap mer politiskt preget, samtidig som hun selv oppga de republikanske idéer som hun var oppfostret med, og begynte å sympatiserere med demokratene. Hennes politiske stilliningstagen på sine eldre dager har vært et totalt fravær fra partipolitikken, men også hvordan politikken framstilles i media.

1963 debuterte Didion som romanforfatter med Run river. Hun har skrevet fem romaner og åtte faktabøker The Year of Magical Thinking (2005); (norsk oversettelse: De magiske tankers år ) handler om det første året etter hennes manns død i 2003. For boken fikk hun National Book Award Mens boken ble utgitt døde også hennes datter. Blue Nights (2011), (norsk oversettelse: Blå kvelder) handler om sorgen etter datteren og mannen, og om Didions tanker om alderdommen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Sjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Run, River (1963)
  • Play It As It Lays (1970), på svensk som (Lagt kort, 1971;)
  • A Book of Common Prayer (1977) på svensk som (Bönbok för en vän,1978)
  • Democracy (1984)
  • The Last Thing He Wanted (1996)

Faktabøker og essaysamlingar[rediger | rediger kilde]

  • Slouching Towards Bethlehem (1968)
  • The White Album (1979)
  • Salvador (1983), på svensk som (Salvador, 1983)
  • Miami (1987)
  • After Henry (1992)
  • Political Fictions (2001)
  • Where I Was From (2003) på svensk som(Kalifornien: min historia)
  • Fixed Ideas: America Since 9.11 (2003)
  • Vintage Didion (2004, utvalg av tidigere publiserte tekster)
  • The Year of Magical Thinking (2005) på svensk som (Ett år av magiskt tänkande, 2006)
  • We Tell Ourselves Stories in Order to Live: på svensk som* Att lära sig själv att leva (2008)
  • Blue Nights (2011) på svensk som Blå skymring, (2022)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]