Hopp til innhold

Joachim Frederik Ramus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joachim Frederik Ramus
Født10. sep. 1685Rediger på Wikidata
Trondheim
Død4. jan. 1769[1]Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelseArkitekt, matematiker, kartograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
FarMelchior Ramus
SøskenJohan Daniel Ramus
Christian Ramus
NasjonalitetKongeriket Danmark

Joachim Frederik Ramus (født 10. september 1685 i Trondhjem, død 4. januar 1769) var norsk matematiker og kartograf.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av teolog og kartograf Melchior Ramus (1646–1693) og Anna Fyhn. Faren var lektor ved Trondheim katedralskole og laget flere kart over Norge. Etter farens død i 1693 flyttet Joachim først til morens far, Hans Kyhn, som var kommandant på Munkholmen. Der fikk Joachim gå i lære hos den lærde elefantridder Peder Griffenfeld (1639–1699) som satt i arrest.

I 1698 bars det til farens bror Jonas Ramus (1649–1718) som var prest i Norderhov, men anerkjent naturforsker. Fra 1707 gikk han med brødrene ved Københavns Universitet for å studere teologi og medisin. Men han endte med en baccalaurus i matematikk 1710 på en avhandling om trigonometri, altså matematikk for kartverk. Derpå var han to år ved Borchs kollegium, noen år i utlandet, før han i 1716 returnerte til København der han i 1722 ble professor i matematikk ved Københavns Universitet, samtidig som han var lærer ved en navigasjonsskole på Møn. Fra 1738 var han virkelig justisråd og i 1742 ble han inntatt i det nystiftede Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. I 1745 var han en av de første som skrev vitenskapelig om nordlys. Han mistet synet fra 1747 og sluttet med sine forelesninger.

Som kartograf hjalp han professor Ole Rømer med et kart over Nordsjøen som kongen ville ha. Så var det et detaljert kart med navnet «Halogia Saxoni sive Halogaland subse comprehendens Helgeland, Salten, Lofoden, Vesteraalen» som onkelen tok med i Ulysses et Otinus fra 1713.[3] Et tredje kart er kobberstikket «Delineatio Norwegiæ Novissima» som han laget på utenlandsreisen omkring 1714.

Referanser

[rediger | rediger kilde]