Melchior Ramus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Melchior Ramus
Født20. desember 1646
Død27. februar 1693 (46 år)
Søsken Jonas Danilssønn Ramus
Barn Johan Daniel Ramus, Joachim Frederik Ramus, Christian Ramus
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Skribent, kartograf
Nasjonalitet Norge

Melchior Ramus (født 20. desember 1646Gossen, død 25. februar 1693) var en norsk teolog, mest kjent som en av kartografiens grunnleggere i Norge.[1]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Akerø prestegård på det som i dag er øya Gossen i Aukra kommune utenfor Molde. Foreldrene var den danskfødte sogneprest Daniel Ramus (ca. 1612–1654) og Anna Christensdatter Bernhoft. Etter farens død giftet moren seg med den nye sognepresten Hans Breyer (1625–1704). Farfaren var John Green, og etternavnet gren (som på et tre) er på latinsk ramus.

Utdanningen[rediger | rediger kilde]

Sammen med brødrene Jonas Ramus og Christen, måtte Melchior til Trondheim for å gå på Trondheim katedralskole (latinskolen), og alle tre gikk videre til studier ved Københavns Universitet i 1665 og fikk hver sin baccalaureus i 1666. Melchior forfattet en avhandling om Theatrum idolorum i 1667 og to verk om hva det vil si å være luft.

Lektoratet[rediger | rediger kilde]

Han søkte i 1681 på den ledige jobben som viserektor ved samme Trondheim katedralskole. Og fikk den. Med ferdig magister i 1682 fra Københavns Universitet søkte han så på det ledige lektorat efter mag. Christen Skioldborg (–1682). Og fikk det. Han var lector theologiæ i ti år frem til sin tidlige død i 1693. Han var således underordnet rektoren, hans danskfødte læremester Simon Hof (1634–1708), som i 1693 også etterfulgte Melchior som rektor. Melchior hadde likevel bedre lønn fordi han fra 1688 fikk jobbet med å være notarius capituli, sekretær for domkapitelet som bestemte over Nidarosdomen.[2]

Kartene[rediger | rediger kilde]

Fra 1689 arbeidet han fire år med å tegne kart over hele landet, og var i 1692 på visitt hos kongen for å overrekke et norgeskart til kong Christian V av Danmark og Norge sin oversekretær og leksikograf Matthias Moth (1649–1719). Kartet ble innlemmet i Det Kongelige Bibliotek (grunnlagt 1661).[3] Året etter døde han etter indre blødninger og ble begravet under Nidarosdomens kor. Enka Anna tok vare på kartene, og ga dem til biskop Peder Krog (1654–1731), men de forsvant da biskopens hus brant i 1699. Også dette norgeskartet er blitt borte.[4] Karthistoriker Kristian Nissen (1879–1968) omtalte Melchior som en av norsk kartografis grunnlegger ved 350-årsfeiringen for hans død i 1943.[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Melchior var ellers storebror til historiker Jonas Ramus (1649–1718) som også tegnet kart foruten å være prest i Norderhov på Ringerike.[6] Melchior giftet seg i 1683 med Anna Kyhn (–1727). De fikk flere barn. Etter Melchiors død i 1693 flyttet mora og sønnene inn hos svigerfaren, han oberstløytnant Hans Kyhn.[7] Blant sønnene:

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Disputatia physica naturam et breviter proponens, om luftens natur
  • Theatrum Idolorum
  • Tabula chorograhica praefecturae Nidrosiensis territorium tam continens quam maritimum eiq (qva solem orientem spectat) adjacentis provinciae Jemptelandiae, kart over Trønderlagene fra 1690. Er vist i Hoem, Arne I. (1986). Norge på gamle kart. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202109213. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Melchior er omtalt i Melchior Ramus i Dansk biografisk lexicon 1887–1905, der en også finner omtaler av flere av hans sønner og brødre.
  2. ^ Asbjørn Øverås (1952). Trondheim katedralskoles historie: 1152-1952. Trondheim: Brun. 
  3. ^ Brun, Viggo (1885-1978) (1962). Regnekunsten i det gamle Norge: fra Arilds tid til Abel. Oslo: Universitetsforlaget. 
  4. ^ Maps and mapping of Norway 1602–1855
  5. ^ Kristian Nissen, Melchior Ramos, en av den nasjonale kartografis grunnleggere, 1943.
  6. ^ Melchior, broren og sønnen er inngående omtalt i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1952. 
  7. ^ Svigerfaren Hans Kyhn var fra 1694 kommandant på Munkholmen der Peder Griffenfeld (1635–1699) satt fengslet, men etter løslatelsen flyttet Griffenfeld inn hos enken og levde sitt siste liv.